Arkeologenes bibelangst Hovedsak
Teorier om israelfolkets erobring av Jeriko blir ikke tatt seriøst av arkeologene.

 

I det arkeologiske miljøet er det en utbredt oppfatning av at israelittenes erobring av Jeriko, slik det står beskrevet i Det gamle testamentet, ikke er noen historisk hendelse.

Oppfatningene bygger på arkeologen Kathleen Kenyons utgravinger i Jeriko på 1950-tallet, da hun gikk grundig gjennom sporene fra oldtiden som var gravd opp i byen ved Jordan-elven og sto selv for grundige videre utgravinger i det som regnes som en av verdens eldste byer.

Ny debatt

Men på 1990-tallet blusset debatten opp igjen, da den kristne arkeologen Bryant Wood påpekte flere feil i Kenyons dateringer av Jeriko-funnene. Kenoyns konklusjoner baserte seg nemlig på fraværet av en spesiell type keramikk fra Kypros, som var blitt importert i store mengder til Kanaan mellom 1550 og 14400 f.Kr. Ettersom hun ikke fant spor av denne eksotiske keramikken i sine utgravinger, mente hun at gamlebyen i Jeriko, kalt «City IV» i arkeologiske miljøer, må ha blitt ødelagt før 1550 f.Kr. – lenge før israelittene kom til byen, ifølge Bibelen.

LES OGSÅ: – Palestinerne trenger fans som buer

Wood pekte på svakheter ved teorien, blant annet at Kenoyn hadde gravd i det som var de fattigste områdene i byen, der en slik type keramikk var uvanlige blant beboerne på denne tiden. Da han senere bestemte seg for å gå gjennom Kenyons funn, fant han dessuten en oppgravd boks med nettopp denne typen keramikk som ifølge Kenyon ikke skulle ha blitt funnet i Jeriko.

Av ukjente årsaker nevnte Kenyon aldri noe om dette keramikkfunnet.

Ignorert av fagmiljøet

Woods gjennomgang av Kenyons funn ble publisert i en artikkel i magasinet Time, men ble aldri tatt seriøst av det akademiske miljøet.

Årsakene til det kan være mange. I det akademiske miljøet skal det mye til for å gå bort fra en teori som fagmiljøet er enige om, og bevisene bør være ekstraordinære for at konsensun skal skifte helt.

LES OGSÅ: Johannes Amritzer i motorsykkelulykke

Samtidig er det ikke til å unngå at enkelte forskere setter sin prestisje i å motbevise Bibelens fortellinger, og er uvillige til å innrømme at Mosebøkene kan ha en historisk relevans.

I Korsets Seiers papirutgaver har vi skrevet en serie der vi peker på at de eldste delene av Bibelen kan ha nettopp det, på tross av oppfatningen i det arkeologiske miljøet.

  • Les hele Fokus-artikkelen om utgravingene ved Jeriko. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer