Reiser opp det uperfekte Hovedsak
La oss ikke snakke ned kirken. Den er Jesu’ kropp på jorda.

 

Foto: Istock

FORFATTER: David Hasseløy, pastor i Hillsong i Oslo

I  kjølvannet av oppstyret rundt pastor Bill Hybels fra Willow Creek-menigheten de siste månedene, har vi igjen fått en samtale om kirken og dens rolle. 

Nettopp Bill Hybels er kjent for å si: Den lokale menigheten er verdens håp! Men hvordan kan det være sant når menigheten igjen og igjen er gjenstand for kriser og skuffelser? Og er det ikke Jesus og ikke kirken som er verdens håp? 

Dette er så klart legitime spørsmål, men i møte med dem må vi huske at menigheten ikke er en menneskeskapt idé, den er Guds idé. Og ikke minst at det er vanskelig å skille «hodet og kroppen»!

Kristi kropp

Ef 1,23 forteller oss at menigheten er Kristi kropp på jorden i dag, og at det er gjennom den Jesus snakker, handler og fyller verden med sin tilstedeværelse i 2018. I versene før minnes vi om at selv om Jesus har ansvar for å styre galakser og regjeringer, så er hans hovedoppgave å være hode for kirken.

I Matt 16,18 sier Jesus at han har til hensikt å bygge sin menighet, og at dødsrikets porter ikke skal ha makt over den. 

Til tross for dette har kirken helt siden dens begynnelse på pinsefestens dag for over 2.000 år siden, vært forfulgt, kritisert og angrepet, og ikke helt uten grunn.

Og jeg kan gjerne hive meg med i hylekoret. For det er få ting som frustrerer meg så mye som menigheten, når den ikke funger er som den skal. Utfordringen er jo at menigheten består av mennesker, som deg og meg. Med kjøtt og blod. Styrker og svakheter. Mennesker med gode dager og dårlige dager. Og derfor er det jo et under at den fortsatt eksisterer to millennier senere. 

DAVID HASSELØY: Begrenser tidligere erfaringer livet ditt?

Hjørnestein

Grunnen til dette er jo at midt i mylderet av menneskelig svakhet finnes det et ubestridt sentrum, en «hjørnestein» som ved sin nåde gjør de «brente og uperfekte steinene levende», for å si det på kristenspråket. Hans navn er Jesus.

2 Kor 4,6–7, sier:

«For Gud, som sa: ’Det bli lys i mørket’, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv.»

DAVID HASSELØY: Du er ikke bare frelst, men kalt

Guds plan er å skinne gjennom sprukne leirkar, slik at når mennesker ser på deg og meg, og fellesskapet vårt kalt menigheten, så er det ikke oss de blir imponert av, men Jesus. 

Derfor pleier jeg å si: Ikke bli skuffet over at mennesker er uperfekte. Men bli snarere imponert over hva Jesus får til gjennom uperfekte folk.

Når vi mennesker faller og snubler blir det bare enda mer tydelig at menighetens sentrum og hjørnestein ikke er oss, men Jesus Kristus. Han skinner igjennom «uperfekte kar»! Og takk Gud for det, for det gjør at ingen av oss er diskvalifisert fra å bygge. Det gjør og at våre svakheter faktisk kan være med å gi håp og tro til andre om at det også er rom for dem til å være med å skape Guds hjem på jorda. 

Som løvetann gjennom asfalt

Derfor er det få ting jeg er så forelska i som menigheten når den fungerer som den skal.

Når vi med Den Hellige Ånds hjelp får til å fokusere mer på hans styrke, framfor vår svakhet, da reiser kirken seg igjen som løvetann gjennom asfalt.

Kirken er derfor kraftfull i den grad den fokuserer på og bygger på ham som er hodet og sentrum, Jesus Kristus. Det er han våre fellesskap skal reflektere.

HASSELØY: Veien til et bedre omdømme

Verdens håp

På samme måte som for 2000 år siden forvandler og fornyer Jesus uperfekte menneskeliv, og med Den Hellige Ånds kraft reises vi som er menigheten opp, til å være nettopp Jesus sin kropp; Jesus sine hender og føtter.

Vi blir en kirke som leger sår, berører og hjelper samfunnet, og ved våre gode gjerninger peker verden i retning av vår frelser, Jesus Kristus.

Den er kanskje tidvis forslått og tilsynelatende nede for telling. Men igjen og igjen reises den opp og får sitt comeback, fordi han som er sentrum har overvunnet døden.

Kirken er Jesu’ kropp på jorda, derfor er den verdens håp! 

 

kommentarer