Ingen plass til baksnakking Hovedsak
Vi er slitne, usikre og tvilende. Men vi kan ikke dolke hverandre i ryggen.

 

Foto: Istock

FORFATTER: Cornelia Bregård, ungdomspastor i Pinsekirka Filadelfia Ålesund.

Ikke en banebrytende nyhet, men sammenligning og konkurranseinstinkt ødelegger relasjonene våre.

Hvorfor gir vi oss ikke, da?

Det er ikke mange månedene siden jeg var på en korkonsert, hvor jeg i etterkant slo en vits til en kompis om hvordan opptaksprøven til koret så ut.

«De ser ut som stuntfolk i Wonder Woman alle sammen», sa jeg, noe spydig, og kompisen min trakk på smilebåndet.

Egentlig syntes jeg ikke det var noe å vitse om. Jeg følte meg liten, og mindreverdig – vi hadde ikke utvekslet et eneste ord til hverandre, men fordi de var flinke, pene og sjarmerende, sutret jeg.

Det tok bare et par sekunder med stillhet før jeg igjen snudde meg og sa:

«Men vet du hva? De jentene er ikke jeg i konkurranse med. Jeg er ikke mindre flink eller mindre pen fordi de er pene og flinke. Jenter er geniale. Vi er skapt til å være fabelaktige».

Og den stakkars kompisen min, litt usikker på hvordan han skulle svare, sa enkelt «Ja, det er sant. Du er kul, da», før vi kjørte videre i stillhet.

Prioriteringene våre, i ord og handling, burde alltid reflektere retningen vi ønsker for livene våre.

Forbilder som drikker gift

Et velkjent sitat sier at «bitterhet er som å drikke gift, og vente på at motstanderen din skal dø». Dette vil jeg påstå også gjelder sjalusi, uansett om den finner sted i kirke, jobb eller hjemme. Jeg kan huske hvordan jeg som liten hørte voksne kvinner være hyggelige mot hverandre, for så å to sekunder senere baksnakke hverandre med kritikk og hån. Jeg har vært i kirker hvor det nesten oppleves som skadefryd om noen andre menigheter møter prøvelser.

Erfaringen min tilsier at det i de aller fleste tilfellene er de som bruker tid på bitterhet, og trives med en kultur av skadefryd, som virkelig trenger hjelp og trygghet. Uansett om det er 10 år gamle jenter som krangler om makt i skolegården, en 25 år gammel gutt som med vulgær og stikkende humor gjør seg kjent på internett, eller en 70 år gammel mann som leter etter muligheter til å være negativ mot folkegrupper.

Vi har ikke råd til å la lederskapene i menighetene våre, praten rundt middagsbordet eller tankene som surrer om natten sentrere seg rundt håpet om at andre skal være dårligere enn oss selv.

BREGÅRD: – Kroppspress er tabu i menigheter

Ingen unnskyldninger

Jakobs brev er tydelig på hvor viktig det faktisk er å velge ordene sine med omhu. I kapittel 1,26 leser vi;

«Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.»

Det er harde ord, men de var essensielle for å bygge en god kultur hos de første kristne, og de er fremdeles relevante for oss i dag – kanskje mer nå enn noensinne, med tanke på sosiale medier. Hva skriver du på Facebook? Når du snakker om mennesker; gjør du det for å løfte dem opp, eller for å sladre? Er det til fellesskapets beste at du tar opp mennesker som ikke er til stede i samtalene dine, eller er det for egen vinning og fasade?

Ordene til Jakob har ikke smutthull eller unnskyldninger. Hvis du vil dyrke Gud, må du holde tungen i tømme – ellers er alt uten verdi. Prioriteringene våre, i ord og handling, burde alltid reflektere retningen vi ønsker for livene våre.

Har du mennesker i livet ditt som heier på sure oppstøt?

Gjennomsiktig

Da jeg var småforelska som tenåring, og mamma prøvde å konfrontere meg med det (til stor benektelse fra meg, så klart) siterte hun alltid Matteus 12,34:

«Det hjertet er fullt av, renner munnen over med.»

Det bibelverset hjalp mamma til å lirke ut informasjon og følelser av meg som fjortis, og det hjelper meg i dag til å ta tankene mine til fange.

Bibelversene som oppfordrer til å vokte hjertet sitt fremfor alt, er ikke bare fine sitater å henge på veggen i stua; de er livsnødvendige vers for alle som ønsker å gjøre Jesus synlig med livene sine – for ikke å snakke om for de som ønsker å lede andre til ham.

Å ta tanken til fange, og å granske hjertet ditt daglig, er nødvendig for et sunt liv. Den gode nyheten er at det ikke trenger å være en soloaktivitet. Hvem har du med deg? Har du venner og ledere som irettesetter deg når det du sier ikke kommer fra et godt sted, eller har du mennesker i livet ditt som heier på sure oppstøt?

Vi former hverandre, lovsangen og troslivene til alle de som kommer etter oss. Det er ikke et lite oppdrag. Vi er slitne, og usikre og tvilende. Likevel må vi iherdig slipe hverandre, i stedet for å dolke hverandre i ryggen.

La oss bygge en gudsdyrkelse av verdi!

 

kommentarer