Fostringskultur Leder
Når visjonene er heftige, må fostringskulturen blomstre.

 

I ukens avis gjør vi et forsøk på å snakke åpent og ærlig om lederskapets farer. Med det ønsker vi ikke å skape frykt for å ta lederansvar. Tvert imot er vårt mål å bidra til innsikt som kan være til hjelp for å fostre solide og sunne ledere i våre menigheter.

Norges kirker trenger mange og gode ledere i tiden som kommer. Men skal vi nå mål om vekst og fornyelse, må fostringen av nye ledere pågå parallelt. Det er ansvarsløst å puffe ferske tjenere inn i lederansvar uten å ha en gjennomtenkt strategi for fostring. Altfor mange ferske lederemner har bukket under altfor tidlig fordi de har fått ansvar uten at et solid mentorskap og en bevisst fostringskultur har vært på plass.

I forrige uke underviste jeg på en av Pinsebevegelsens bibelskoler. Jeg møtte et stappfullt klasserom med brennende, visjonære Jesus-etterfølgere. Mange av dem er klare til å innta lederfunksjoner i Guds rike i framtiden. I tiden på bibelskolen blir de godt fulgt opp, både gjennom god undervisning og personlig oppfølging av lærere og ansatte.

Erfaringen forteller at de altfor ofte har endt på tilhørerbenken og blitt passivisert fordi ingen tok tak i dem.

Anne Gustavsen - ansvarlig redaktør i Korsets Seier

Men hva skjer når de kommer hjem til sine lokalmenigheter? Erfaringen forteller at de altfor ofte har endt på tilhørerbenken og blitt passivisert fordi ingen tok tak i dem, så deres potensiale eller var villig til å bruke tid på fostring til tjeneste og lederskap.

En av de største begrensningene for vekst i våre miljøer, er mangel på en fostringskultur som føder fram nye ledere i nye generasjoner. Fostring tar tid og krever innsats, men er avgjørende for våre menigheters framtid.

Fordi det å speide etter gaver, talenter og kall og å fostre nye inn i tjeneste og lederskap er av de viktigste oppgavene et lokalt lederskap har, vil vi ta til orde for en mer bevisst fostringskultur. Da må vi ha klart for oss at fostring er mer enn å utfordre og legge til rette for at de man fostrer skal innta nye arenaer i sin tjeneste.

Det er også å være sjelesørger, medvandrer med fokus både på personlig liv og åndelig vekst. Når vi utfordrer, må vi også være der og lege sårene når noen mislykkes i første runde, eller møter uventet motgang i tjenesten.

Parallellt med de visjonære 2020-målene Pinsebevegelsen har satt seg om menighetsplanting og barne- og ungdomsarbeid, trengs et stort korps unge og nye ledere, forkynnere og menighetsplantere. Det trengs lovsangsledere, barnepastorer og administrasjonsledere.

Guds rike trenger gudhengitte forretningsmenn og politikere. La oss ta vare på de Gud kaller og sørge for å hjelpe dem ut i tjeneste. Det viktige er at vi ikke mister gullet fordi vi ikke gjorde nok for å ta vare på det.

kommentarer


Anbefalte innlegg