Nådegave i nød Leder
Har det profetiske mistet sin kraft og funksjon i Pinsebevegelsen?

 

Vi er i ferd med å tape noe av det kjæreste vi har, noe ganske unikt for karismatiske kristne. Nemlig lydigheten til å anvende den profetiske nådegaven. Guds ord taler tydelig om at profetord skal være naturlig blant oss: «Søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk», og «Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.» Eksemplene fra Paulus’ brev til Korint er mange.

Tidligere har vi i Korsets Seier stilt spørsmålet om det profetiske undertrykkes i forsøket på å modernisere våre menigheter. Spørsmålet er legitimt, men ukens «Fokus»-oppslag varsler om en mye større fare. Nemlig når profetier blandes med konspirasjonsteorier, sladder, personlige meninger eller maktspråk. Grensene blir mer og mer utydelige etter hvert som vi bruker profetord til å hevde vårt eget syn. 

Frimodigheten må bare blandes med ydmykhet, to dyder som spiller veldig godt sammen. 

Kanskje du kjenner deg igjen? Mange av oss pinsevenner har hørt folk i menigheten tolke tungetale med et budskap som minner mistenkelig mye om vedkommendes personlige kampsaker og preges av at vi tross alt er menneskelige. Budskapet brukes til å underbygge egne meninger.

Har man et dårlig inntrykk av en person, så har man mye lettere for å tro negative enn gode rykter om personen. Og vice versa. Det kan være kjentfolk, det kan være offentlige mennesker. Liker man ikke Barack Obama, har man lettere for å lytte til rykter om at den tidligere presidenten faktisk er muslim. Når dette blandes med åndelighet, kan retorikken bli enda sterkere, og ryktene gikk om at han sannsynligvis også var Antikrist. Ryktene fortsetter. I USA og Latin-Amerika begynner det nå å spekuleres i om Donald Trump kan være Antikrist.

Er vi skråsikre, mister vi troverdighet når vi tar feil.

Kredittkort. Strekkoder. Farge-tv. Regelen har vært at vi har advart mot mye, men senere i stillhet gått tilbake på det. Vi har kalt mye for Dyret, Antikrist eller Skjøgen for så å omfavne disse tingene selv i løpet av noen år. Er vi skråsikre, mister vi troverdighet når vi tar feil. Den større tragedien er at evangeliet mister kraft, men det er også et stort tap at profetiene har gått fra å være viktige budskap til vår tid, til å bli skjøvet til side og ofte glemt. Selv blant pinsevenner.

Vi må ta tilbake det tapte. Vi må vaske nådegaver som profetiene rene for smusset. Det betyr ikke at vi skal slutte å være frimodig. Frimodigheten må bare blandes med ydmykhet, to dyder som spiller veldig godt sammen. 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg