Jesus smigret ingen – og refset sine nærmeste Hovedsak
Å leve i sann erkjennelse om egne fall og nederlag leder til seier. 

 

FORFATTER: Alv Magnus, tidligere leder av Ungdom i Oppdrag Norge.

Hvorfor provoserte Jesus så mange av sine samtidige?

Kunne han ikke gått litt stillere i dørene?

Tatt litt mer hensyn til folks følelser?

Jenket seg litt? Tatt alt i beste mening?

Jesus var ute etter selverkjennelse hos mennesker! 

«Gi alt du eier til de fattige», sa han til den rike unge mannen som hadde levd et moralsk høyverdig liv. Han gikk bort, bedrøvet. At han var bedrøvet, viser at Jesus traff ham på det ømmeste punkt. Mannen elsket rikdommen høyere enn Gud. 

Det avgjørende for oss er at vi erkjenner det som er sant. Om hvem Gud er.

Manglet åndelig innsikt

I den nattlige samtale med Nikodemus, en aktverdig og høytstående lærd jøde, avbrøt Jesus ham i innledning til samtalen og påpekte hans manglende åndelige innsikt i spørsmålet om frelsen. Det må ha vært sårende for selvfølelsen. Men Nikodemus ble en disippel. Han kom for å salve Jesu døde kropp med myrra og aloe.

Jesus avslørte for den samaritanske kvinnen ved brønnen at hun levde et utsvevende liv. Hun hadde hatt fem menn og den hun levde sammen med nå var ikke hennes mann. Kvinnen var ærlig nok til å erkjenne at det var sant. Både hun og en mengde av hennes bys borgere ble frelst som en følge. 

I stridssamtalene med landets religiøse ledere vek han ikke tilbake for å provosere. Han kalte dem hyklere, slanger, ormeyngel og blinde veiledere. Ikke akkurat honnørord. Til en folkemengde sa han: Du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg tåle dere? 

Han smigret ingen. Selv sine nærmeste kunne han refse skarpt. Hvorfor har dere så lite tro! Er dere ennå så uforstående? Og til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg. Du har ikke sans for det som har med Gud å gjøre!

ALV MAGNUS: Synden er ingen bagatell

Avslørt

Hvorfor var han så direkte? Om tilhørerne ble støtt eller kom i harnisk, måtte de senere kanskje erkjenne for seg selv at de følte seg truffet. At Jesus hadde avslørt dem.

En ufrelst venn hadde skaffet seg en bibel. Hans kommentar til meg etter at han hadde begynt å lese i den, var at han syntes Jesus var ganske barsk! Men det avskrekket ham ikke. Bare et par måneder senere tok han imot Jesus på dødsleiet.

Det avgjørende for oss er at vi erkjenner det som er sant. Om hvem Gud er. Ja. Men også om hvem vi er. Da må vi få se vårt eget hjerte, hvor elendig det er. Jeremia sier: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?» 

Det er Herren som ransaker hjerter. Han er den eneste som vet hvordan det egentlig står til på innsiden. 

Synden kommer innenfra, fra hjertets tanker. 

Bekjenne synden

Hva med ditt og mitt liv i dag? Er synden et tilbakelagt stadium? Nei! Det finnes ikke noe menneske som ikke synder, sa Salomo ved innvielsen av tempelet. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, sier Johannes. Selvbedrag er farlig forførelse. Det at syndserkjennelsen utvides og utdypes, er kjennetegn på at helliggjørelsen går framover. 

«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Det er ikke nok å bekjenne den synd vi hadde samlet opp før vi ble frelst. Nei, vi må leve i lyset, hevder Johannes. 

Hva vil det si? At vi lever i en sann erkjennelse om egne fall og nederlag og umiddelbart tyr til Jesus med bønn om forlatelse. Det gjelder ikke bare ord og handlinger. Synden kommer innenfra, fra hjertets tanker, sa Jesus. Det er det som gjør mennesket urent. Derfor må vi avsløre hva som foregår i tankenes skjulte verden. Ta tankene til fange, arrestere dem og vise dem bort. De skal ikke få noen rugeplass i våre sinn. For med tiden føder de ord og handlinger som ikke er gode. Merk; det er vi som skal ta tak i tankene. Gud gjør det ikke for oss. Det er vårt ansvar. 

Lever vi i lyset med våre liv, har vi fellesskap med hverandre og hans Sønns blod renser oss fra all synd, fortsetter Johannes.

Befriende

Hvor befriende det er å leve gjennomsiktige liv! Hvordan ville familien se ut om vi praktiserte å leve i lyset? Vi ville ha ekte fellesskap med hverandre. 

Og hva med menigheten? Ekte fellesskap der også. Jesu kropp ville være autentisk og attraktiv og virke som en magnet på mennesker som lengter etter frihet og fred. 

kommentarer