«Nettverk som Hillsong virker fremmed» Nærbildet
Hvem har egentlig ansvaret, spør leser.

 

SPØRSMÅL:

FORFATTER: David Aanje, høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi

Kan Korsets Seier være så grei å svare på hvorfor så mange menigheter tilknyttet Pinsebevegelsen vil være en del av menighetsnettverk som Hillsong, Salt og andre? Denne delen av Pinsebevegelsen virker litt fremmed på meg, særlig mange av de utenlandske. Passer de egentlig inn?

Jeg lurer også på prosessen som skjer når de godkjennes. Hvem har egentlig ansvaret? Setter de seg ordentlig inn i hva disse utenlandske nettverkene står for? Hvem kan jeg spørre ut?

Hilsen Rigmor

Hvis jeg først skulle la noe stjele nattesøvnen min, ville jeg heller bekymret meg for de mange pinsemenighetene der den yngre garde er representert ved Olga på 76 år

AANJE SVARER: Jesus burde heller laget vin til vann

SVAR:

Hei, Rigmor. Takk for dine relevante spørsmål!

Nettverk?

Organiseringen av Pinsebevegelsen i Norge kan betegnes som radikal kongregasjonalisme. Det vil si at den enkelte menighet er selvstendig og selvstyrende. Båndene mellom de ulike menighetene er derfor mer relasjonelle enn strukturelle, noe som medfører at hver forsamling er registrert som et eget trossamfunn hos Fylkesmannen. Denne organiseringen gir rom for mangfold, fleksibilitet og rask vekst.

Baksiden av mynten er at pastorer og menigheter kan føle på isolasjon, i tillegg til at usunt lederskap og interne konflikter i noen tilfeller kan yngle fritt grunnet manglende tilsyn. Lederrådet i Pinsebevegelsen prøver å forebygge slike tendenser ved å organisere jevnlige medarbeidertreff for pastorer, i tillegg til at ulike råd er på tilbudssiden idet menighetsproblemer oppstår. Blant annet kan Meklingsrådet kobles inn ved fastlåste konflikter og Vital kontaktes ved stagnasjon.

Mange pinsemenigheter ønsker likevel et nærere fellesskap, en tettere oppfølging og lengter etter å være en del av noe større. Derfor starter de eller blir med i nasjonale nettverk (f. eks. Salt), eller blir en del av internasjonale nettverk (f. eks. Hillsong).

Det som er positivt med kongregasjonalismen, er at den gir rom og frihet både til de menigheter som synes tilknytningen til Pinsebevegelsen er tilstrekkelig, og til de som i tillegg vil knytte seg til et nettverk. Denne friheten bør bevares.

Hvis jeg først skulle la noe stjele nattesøvnen min, ville jeg heller bekymret meg for de mange pinsemenighetene der den yngre garde er representert ved Olga på 76 år.

Kulturkræsj?

Du uttrykker bekymring for om de utenlandske menighetsnettverkene passer inn i norsk pinsebevegelse.

La oss ta Hillsong som eksempel. Hillsong Australia betegner seg som en moderne pinsemenighet. De er også medlem av Australian Christian Churches, et nettverk av pinsemenigheter som bekjenner seg til klassisk, kristen tro. Selv om teologien er konservativ, er uttrykksformen svært moderne, og den treffer den globale ungdomskulturen med kirurgisk presisjon. For mange eldre pinsemenigheter kan denne stilen virke fremmed. Likevel tror jeg det er viktig at vi gir rom for mangfold slik at alle typer mennesker kan nås med de gode nyhetene om Jesus.

Hvis jeg først skulle la noe stjele nattesøvnen min, ville jeg heller bekymret meg for de mange pinsemenighetene der den yngre garde er representert ved Olga på 76 år, og der visjonen om å nå neste generasjon er fullstendig fraværende.

Pinsebevegelsen har satt opp et 2020-mål: «1) Vi vil se levende barne- og ungdomsarbeid i alle landets pinsemenigheter. 2) Vi vil se 50 nye menigheter plantet for de som ennå ikke tror.»

Når det gjelder disse målene, er det Hillsong-inspirerte menigheter som er i frontlinjen og som derved går foran som rollemodeller for resten av pinse-Norge.

AANJE SVARER: Kristen jødekjærlighet

Strengere grensekontroll?

Når det gjelder prosessene rundt nettverksimport kjenner jeg ikke til noen nasjonale rutiner. Her henviser jeg til Lederrådet i Pinsebevegelsen.

Ved spørsmålet om en kirke kan bli medlem av Pinsebevegelsen eller ikke, gjøres det vedtak på nasjonalt nivå. Når en menighet som allerede er en del av Pinsebevegelsen spør eller blir forespurt av et internasjonalt nettverk om tilknytning, tror jeg friheten er stor. Foreløpig har ikke dette vært et markant problem siden de internasjonale nettverkene ofte har en sunn, teologisk forankring.

AANJE SVARER: Bør ledere med opprørske barn få sparken?

Guds Rike-kultur

Problemstillingen bør ikke være hvorvidt et internasjonalt nettverk passer inn i norsk pinsekultur. Spørsmålet er heller om hvordan vi som menighetsbevegelse kan strekke oss etter en Guds rike-kultur.

Teologen Lesslie Newbegin formulerer det slik: «Menigheten er evangeliets fortolkningsverktøy.» Med andre ord er det gjennom å bivåne kjærlighetsfellesskapet, forkynnelsen og det overnaturlige livet som flyter ut fra Norges kirker at Fatima, Kari og Ola Nordmann i praksis skal forstå at Guds rike har kommet nær. Her har vi alle en vei å gå.

  • Les resten av ukens Korsets Seier. Kjøpe eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer