Kuppet kollekten Samtalen
Daglig leder for Ny Generasjon, David Haddeland (26), brukte 170.000 av menighetens penger – uten at de var klar over det. 

 

Tekst og foto: Deborah Selbekk Lunde

 

NB: Teksten inneholder et par endringer fra papirutgaven. 

 

– Han skulle «banke Jesus ut av meg», sier David og svelger hardt. Han tar en stor slurk med sitronvann og lener seg tilbake i godstolen. Vi befinner oss i stua hjemme hos David Haddeland i en hyggelig blokkleilighet i Lillestrøm. Kona Heidi Kristiin har kommet tidlig hjem fra jobb og sitter ved stuebordet og skriver.

– Men det vet jeg ikke om du skal ta med, sier David og ser på meg før han gløtter spørrende bort på Heidi.

– Joda, bare ta det med. Du sier jo ikke hva han heter, presiserer hun.

– Bare narkomane trenger Jesus 

David Haddeland vokste opp midt i bibelbeltet, men han visste ikke hvem Gud var av den grunn. Likevel begynte han i ungdomsårene å stille seg et par gnagende spørsmål om meningen med livet.

– Det måtte da finnes noe mer å leve for enn hamburger og Cola?, sier han og ler.

Omtrent samtidig som David begynte å ha disse tankene, begynte to venninner av David å be for ham. Men det sa de ingenting om.

– Det er jo litt sosialt selvmord å fortelle noen at du er den siste de tenker på før de legger seg, sier han og tar en slurk av sitronvannet som Heidi har satt frem til oss.

– Jeg tenkte at det bare var narkomane som trengte Jesus. Jeg så på kristendommen som en krykke, forteller han.

Den ene av de to jentene var aktive i skolens Ny Generasjons-gruppe, en samling av unge studenter som forteller klassekamerater om Jesus.

LES OGSÅ: Fotballkeeper Arnold Origi (34) føler seg misforstått i verdslig media. 

Frelst gjennom magen

Venninnene begynte å inviterte David med på NG-samlinger og i kirken, men de fikk testet sin tålmodighet, for det tok lang tid før han til slutt ble med på et ungdomsmøte. Men da var det ikke muligheten til å få et møte med Den allmektige Gud som var motivasjonen for å bli med.

Jeg skjønte ikke hvorfor folk sang karaoke i kirken.

– Helt ærlig, det var maten, sier han og ler. Det gjør Heidi Kristiin også. Møtet David ble med på var et «resteparty» etter en nyttårsfeiring, og det var ifølge David ikke spesielt mye åndelig input på dette møtet. Likevel gjorde denne kvelden at terskelen var lav for at David skulle komme igjen. Men det var mye han ikke forsto.

– Jeg skjønte ikke hvorfor folk sang karaoke i kirken. Hvis det de sa om Jesus var sant, så ville jeg vite det.

David begynte på en reise for å forstå den kristne troen. Den inkluderte blant annet å stille mange knallharde spørsmål. Helst så mange som mulig.

– Jeg pepra løs med alt jeg lurte på. Mange hadde ikke mye kunnskap, og det irriterte meg at de kunne tro uten å forstå alt.

Til slutt kom David til et punkt der han innså at han kanskje hadde feil tilnæring til dette med å tro.

– Kanskje måtte jeg gjøre min del av innsatsen for å forstå.

David ble mer direkte med Gud, og stilte spørsmålene til Ham i stedet for til kristne. Da kom vendepunktet.

– Gud ga meg et tegn. Det var ikke en engel som fløy ikke inn på rommet mitt eller noe sånt, men jeg så ting jeg hadde gått gjennom og hvordan Gud hadde vært med meg gjennom det, selvom jeg ikke trodde på han.

Den dagen, 16 år gammel, bestemte David seg for å ta imot Jesus.

Jeg mistet en del venner på grunn av troen.

Angrepet etter møtet

David ble en del av Ny Generasjon som allerede var opprettet på Kvinesdal VGS hvor han var student. Den lille gjengen på syv-åtte studenter la en plan for hvordan de skulle gjøre Jesus kjent på skolen. Gjengen satt i gang en del «sprø» initiativ, som David selv kaller det. Rockeband, trylleshow og til med konkurranse i «headbanging». Alt for å tiltrekke seg studentene slik at de kunne fortelle dem om Jesus. Men det gikk ikke knirkefritt.

– Det var mye armer og ben i starten. Vi prøvde ut mye forskjellig og så hva som fungerte bra, forteller han.

Men den umiddelbare frimodigheten førte også med seg en bakside som David tidligere ikke hadde opplevd.

MODERAT RADIKAL: – Det å være radikal ser annerledes ut i 2018, sier David Haddeland.

– Jeg mistet en del venner på grunn av troen, sier han, og ser ut i stuen. Han kikker en stund i rommet før øyene til slutt hviler på bryllupsbildet som henger over TV-en. Han trekker pusten dypt. Det var mange som tok avstand fra David, og noen gikk også enda lenger enn det. Han liker ikke å snakke om det, men det var spesielt én gutt som hatet det faktum at David hadde blitt kristen. Etter en gudstjeneste en dag sto David i kafeen i kirken. Plutselig kjente han at noen tok hardt tak i ham. Deretter kom det en arm bak ham som tok et fast grep om halsen hans. David ble forsøkt kvalt av en jevnaldrende gutt.

Det er i de sterkeste stormene man kjenner den største freden.

– Han skulle «banke Jesus ut av meg», sier han og svelger hardt.

Den opplevelsen var tøff å legge bak seg, men David har for lengst tilgitt ham.

– Det er i de sterkeste stormene man kjenner den største freden, sier han og sukker.

Usannsynlig helomvending 

David sitter også på en hel del sterke vitnesbyrd fra alle årene han var engasjert i Ny Generasjons-gruppen på VGS. Det var mange motstandere av det David og resten av Ny Generasjons-gruppen holdt på med, men det var spesielt én som virkelig ikke kunne fordra gruppen.

– Han rev ned plakatene vi hang opp og kunne finne på å rope ting inn i klasserommet når vi hadde samlinger og erte oss i kantinene og slike ting. Det var egentlig ganske slitsomt, forteller David.

Gjengen hadde to valg. Enten å be rektor låse inn gutten i friminuttene, eller be for ham. De valgte det siste.

– Flere ganger mens vi ba for ham så følte vi ikke at noe skjedde. Vi ble egentlig litt frustrerte, for han bare fortsatte, forteller David.

Så en kveld skjedde det noe sprøtt. Under et mandagsmøte i menigheten sto NG-gruppen og ba om at gutten skulle bli frelst. Plutselig kjente David at noen pirket ham på skulderen. Det var den samme gutten de ba for. Den kvelden tok han i mot Jesus. Det ble en skikkelig vitamininnsprøytning for gjengen.

– Etter det ga vi enda mer gass på pedalen. Det viste oss at ingenting er umulig for Gud.

Etter det ga vi enda mer gass på pedalen. Det viste oss at ingenting er umulig for Gud.

Moderat radikal 

David og gjengen ble enda mer frimodige, men han ser i ettertid at han kanskje gikk litt for langt. Han angrer ikke den direkte fremgangsmåten, men i dag hadde han gjort et par ting annerledes.

– Som hva da?

– Jeg var kanskje litt for spiss.

David minnes blant annet en episode hvor han snakket med en mann som sto og røyket en sigarett. Mannen var sint for at David var blitt en kristen, og han sa til David at han kom til å gå til helvete.

– Da svarte jeg «akkurat nå er nok du nærmere helvete enn meg». Han henviste til sigaretten.

David innrømmer at han godt kunne sagt det samme i dag, men at det da hadde vært med et glimt i øyet. Det var det ikke den gangen.

– Jeg er ikke mindre radikal i dag, men jeg er radikal på en annen måte.

– Jaha?

– Det å være radikal ser annerledes ut i 2018 enn det gjorde for ti år siden, sier han, uten å ville si om den ene måten er bedre enn den andre. David mener også at han er mer engasjert i dag enn han var to uker etter at han ble frelst.

– Jeg har en større kjærlighet for Jesus og en større drøm om å se mennesker bli kjent med ham.

– Hvorfor er det noen som mister drivkraften etter ungdomsårene?

– Jeg tror at de som havner utenfor kirken vil slite med å holde engasjementet opp over tid. Da er veien kortere til å bli et kristent nett-troll som står på utsiden og kritiserer andre kristne, sier han. Og David har fått erfare hva «kristne» netthatere kan finne på. Selv har han fått flere e-poster som han selv aldri ville sendt til noen. Det har også kommet ett og annet håndskrevet brev hjem til ham i postkassen. Det synes han ikke noe særlig om.

– Men jeg prøver å ta det med humor, sier han.

Jeg er ikke mindre radikal i dag, men jeg er radikal på en annen måte.

Det store bibelslippet

David skryter sin gamle menighet opp i skyene. I Filadelfia Lyngdal ble han som nyfrelst tenåring ønsket varmt velkommen.

– Jeg fikk mange nye venner og ble godt kjent med pastorene og ungdomslederne.

David elsker Filadelfia Lyngdal, men han er ikke like sikker på at det alltid har vært gjensidig. I 2009 gikk nemlig en frimodig David til innkjøp av 5000 Ny Generasjons-bibler til en samlet prislapp på over 170.000 kroner. På menighetens regning, vel å merke.

– Lederskapet fikk et ganske stort sjokk da de så fakturaen, sier han og titter lattermildt bort på Heidi.

– Pastoren var nok litt glad da jeg flyttet.

Han presiserer at lederskapet i menigheten fikk vite om prosjektet før regningen kom, men etter at biblene var bestilt.

– Jeg fikk beskjed om å spørre på forhånd neste gang, men de sto sammen med meg om drømmen jeg hadde fått om å dele ut disse biblene, sier han.

LES OGSÅ: PORTRETT med Bjørn Are Davidsen.

Hvem er Noa? 

David synes menigheten gjorde en god jobb med å oppdra ham i evangeliet. Ettersom han ikke hadde vokst opp med Bibelen eller søndagsskole hadde han store kunnskapshull når det kom til Guds ord. Men det er ikke alle pastorer som er like bevisst på dette fenomenet.

LIVERPOOL: I leiligheten på Lillestrøm har David et eget rom dedikert til sine to største hobbyer: Liverpool og Coca Cola. – Jeg kan snakke om både Cola og Liverpool fra talerstolen, og jeg bruker ofte kleine øyeblikk fra mitt eget liv for å bryte isen i en preken, sier han.

– Noen forkynnere tror at «alle» kan historien om Noa, Daniel og Moses, sier David og tar en slurk med sitronvann før han retter seg opp i godstolen. Dette er åpenbart noe han har tenkt mye på.

– Da jeg var ny i kirken hadde jeg veldig lite bibelkunnskaper. Jeg hadde så vidt hørt om Moses gjennom filmen «Prinsen av Egypt, men jeg hadde ikke hørt om noen av de andre.

Denne følelsen av å bli oversett i mange sammenhenger har ført til at David har dette i bakhodet når han selv reiser rundt og preker på ungdomsmøter og konferanser.

– Vi må ikke ta det for gitt at alle mennesker i Norge har basiskunnskaper om Bibelen.

David tror det var annerledes for 20 år siden, da man lærte med om Bibelen på skolen. Han ønsker å opplyse voksne om at dette ikke lenger er tilfellet. Skolen i 2018 ser dessverre ganske annerledes ut på det området.

FIKK DU MED DEG DENNE? Alexander Botn (30) forkastet skolen.

Vil ikke åndeliggjøre ulykker

I 2011 giftet David seg med Heidi Kristiin, og de to flyttet til Østlandet hvor David fikk jobb på Ny Generasjons-hovedkontor i Oslo. På noen få år gikk han fra å være trainee til å bli daglig leder. Det inkluderer mye reising, men det har han ingenting i mot. Han og kona reiser også mye sammen, men da helst på ferier. Og det er spesielt én ferie de ikke vil glemme. I 2014 var David og Heidi på vei til en etterlengtet tur til Sydney i Australia. Det kunne gått katastrofalt.

Gud var like mye med oss i luften som han var med de menneskene på caféen.

– Vi kunne fort vært involvert i et terrorangrep, forteller han.

Et forsinket fly gjorde at paret ikke rakk å besøke en café de hadde planlagt å besøke. Mens de var i luften ble den samme kafeen midtpunktet i et skyteangrep. Mens mange kristne ville takket Gud for at flyet ble forsinket, ønsker ikke ekteparet Haddeland å gjøre det.

– Vi er selvsagt glade for at vi ikke ble rammet, men vi tenker ikke at det var Gud som gjorde at flyet ble forsinket.

– Hvorfor ikke?

– Det var jo mange mennesker som mistet livet i det angrepet, og de var jo også elsket av Gud og like mye verdt som oss. Vi åndeliggjør ikke slike hendelser. Gud var like mye med oss i luften som han var med de menneskene på caféen, forteller David.

Det er mange som heier på oss, og det setter vi pris på, men vi trenger mer enn det.

En hellig frustrasjon 

Den store klokka på stueveggen indikerer at det snart er tid for å avslutte intervjuet. Men David ønsker helt på slutten å komme med en liten oppfordring til kristne, og spesielt til menighetsledere. Han er takknemlig for all støtten Ny Generasjon får fra mennesker rundt om i Norge, men han er samtidig litt skuffet.

– Jeg opplever at veldig mange i Pinsebevegelsen gir oss en «tommel opp» for det vi jobber med. Det er mange som heier på oss, og det setter vi pris på, men vi trenger mer enn det. Det er enkelt å klappe noen på skulderen, men det krever mer å faktisk engasjere seg for at den kommende generasjon skal få høre om Jesus.

– Hva trenger dere helt konkret? 

– Vi trenger at menighetsledere sjekker om det finnes et kristent arbeid på skolene i sine lokalsamfunn, og at de oppmuntrer de unge i menigheten til å være misjonærer på studiestedene sine. Skolen er den beste misjonsarenaen, og det må vi få flere til å innse.

David tar en ny slurk med vann og får et bestemt uttrykk i ansiktet.

– Man får ikke alltid unge til å komme i kirken, men de må jo komme på skolen, og da kan vi møte de der de er. Når pastorer innser det, kan Ny Generasjon bli det bindeleddet det er ment å være.

 

David Haddeland:

Født: 14. september, 1991.
Sivilstatus: Gift med Heidi Kristiin. Ingen barn.
Bosted: Oppvokst i Lyngdal. Bor i Lillestrøm.
CV: Gikk på Kvinesdal videregående skole. Studerte «Bibel og misjon» på TBBMI. Studerte «Ledelse og teologi» ved HLT. Ettåring ved Filadelfia Lyngdal. Jobbet ved Joker Lyngdal. Trainee, markedsføringsansvarlig, administrasjonsleder og deretter daglig leder for Ny Generasjon.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg