Ansvarlig redaktør i KS, Anne Gustavsen. Leder
Menigheter med fokus på menighetsplanting vokser mest og sunnest.

 

I ukens Korsets Seier kan du lese om menighetsplanting i norsk pinsebevegelse og om etablering av et nasjonalt fond for å sette fart i prosessene. Siden man i 2012 ble enige om å plante 50 nye menigheter innen 2020, har 33 nye kirker sett dagens lys. Men i samme tidsrom har også 20 forsamlinger stengt dørene og lagt ned virksomheten.

Pinsebevegelsen har en interessant historie hva menighetsplanting angår. I bevegelsens pionértid poppet nye menigheter opp over hele landet, og man var vitne til en vekkelse med umiddelbar menighetsplanting uten sidestykke i norsk vekkelseshistorie. Mot slutten av 1900-tallet bredte det seg imidlertid en usunn frykt og motvilje mot blant annet å plante flere pinsemenigheter i en by. Nye initiativ ble mistenkeliggjort, opplevdes som en trussel fra det eksisterende, og fra sentralt hold ble det absolutt ikke oppmuntret til å plante nytt. Sammen med andre interne konflikter som satte bremsen på for vekst og framgang, framstår ikke disse tiårene som noen glanstid for Pinsebevegelsen i Norge.

Derfor er gleden stor over de nye målsettingene for nyplantinger av levende menigheter i Norge. 

Vi tror det er sunt for enhver menighetsbevegelse å ha fokus på å plante nytt. Bare det å holde tanken levende, er et tydelig sunnhetstegn som motvirker stagnasjon og isolasjon. Vi tror at enhver menighet bør ha som mål å plante en ny. Også de nyplantede menighetene bør umiddelbart tenke at de skal reprodusere seg selv. Det vil holde det misjonale fokuset levende blant lederskap og menighetsmedlemmer.

En undersøkelse gjort om menighetsplanting i USA i 2016, viser blant annet at de menighetene som er reproduserende i sin tankegang og planter en ny menighet i løpet av de første fem årene de eksisterer, opplever enda større vekst enn de som ikke gjør det. Planter man ett sted, bør man også tenke hvor neste planting skal foregå.

Undersøkelsen fra USA viser også at de fleste menigheter plantes i områder der det allerede fins mange menigheter. Dette rører ved noens motforestillinger om at det i disse dager i Norge plantes flere nye kirker parallelt i samme by. Dette har med demografi å gjøre. Det betyr at vi trenger mange nye menigheter i byområder som vokser. 

Like viktig som målsettinger og fokus, er det at vi har en plan for å øke kompetansen og ferdighetene rundt menighetsplanting. 

Vi ser en økende kallsbevissthet blant unge mennesker i våre kirker i dag når det gjelder å starte pionérarbeid og gi sine liv til menighetsplanting. Det er en positiv trend som gir håp for de konkrete målsettingene Pinsebevegelsen har satt seg mot 2020. Men like viktig som målsettinger og fokus, er det at vi har en plan for å øke kompetansen og ferdighetene rundt menighetsplanting. 

Målsettinger må alltid følges opp av strategier som gjør det mulig å nå målet. Bibelskoler, konferanser, lederlinjer og HLT må i fellesskap legge til rette for å gi framtidens entusiastiske menighetsplantere ballast og kunnskap. For menigheter skal vare lenge. 

Når den første begeistringen og nysgjerrighet har lagt seg, skal den nye menigheten være bærekraftig i generasjoner. 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg