Foto: Ingrid Marie Kleppenes. Samfunn
Om to dager er det for sent for norske livssyns- og trossamfunn å kreve tilskudd fra stat og kommune. – De taper millioner, advarer lobbyisten Jan Harsem som etterlyser mer fleksible regler for ordningen.

 

Tekst: Stein Gudvangen
Foto: Arkiv

Alle tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får tilskudd basert på medlemstallet for det foregående året, og i årets to første måneder sitter mange menighetsledere bøyd over skjemaene for å finne ut hvilke opplysninger de skal sende inn til fylkesmennene.

Det er basert på dette det ytes statlige og kommunale tilskudd, og fristen for innlevering av statistikken er 1. mars.

Dette er penger som menighetene burde ha krav på.

Milliontap

Men hvert år er det noen noen menigheter som ikke kommer i mål i tide. Dette gjelder særlig mindre menigheter. Resultatet er at går glipp av millioner av kroner.

I 2016 ble data om nærmere 9.000 medlemmer i ulike trossamfunn sendt inn for sent. Det betyr at omkring 10 millioner i tilskudd gikk tapt.

– Dette er en utfordring både for kristne og andre trossamfunn som ikke klarer å holde fristen, påpeker Jan Harsem som i flere år har drevet lobbyvirksomhet for næringslivet og ulike frivillige organisasjoner, herunder også trossamfunn.

Han sier det er ulike årsaker til at menighetene ikke greier å holde fristen. I noen tilfeller har ikke menigheten tilstrekkelige ressurser til ledelse og administrasjon. Men det er kan også være andre årsaker til at man ikke rekker fristen.

Personlig kjenner han problematikken godt. Kona Carina Grelland Harsem er pastor i pinsemenigheten Filadelfia Hønefoss.

– Urimelig

– Men dette er penger som menighetene burde ha krav på, i og for seg uavhengig av frister, og det er urimelig at de skal miste pengene hvis de ikke rekker en bestemt frist.

– Hvordan burde ordningen håndheves?

– Stat og kommune burde kunne sende en påminnelse til menigheter som ikke har rukket fristen. Jeg savner en større fleksibilitet.

Harsem viser til et eksempel i fjor der en menighetsleder var alvorlig syk da fristen nærmet seg. Dette var likevel ikke god nok grunn til at menigheten kunne få en ny frist. Fristen var absolutt.

– Lederen var satt ut av spill, men hos Fylkesmannen var det ingen nåde. I noen tilfeller kan en menighet ha levert sin statistikk, men av tekniske grunner ikke ha klart å overføre dataene. Hvis en fil for eksempel viser seg å være passordbeskyttet, får ikke menigheten anledning til å levere den på nytt. Det er utrolig rigid at til og med manglende datakyndighet skal føre til at man mister et tilskudd, sier Harsem til Kristelig Pressekontor.

LES MER: – Kristne organisasjoner blir motarbeidet og diskriminert

– Viktig tilskudd

Han mener at sentrale serviceorganer som Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn eller Islamsk Råd Norge burde hjelpe menighetene på dette feltet.

Også trosretninger som er organisert slik at hver lokalmenighet er selvstendig, må kunne bidra sterkere til at menighetene får pengene de har krav på.

– De burde sende ut en påminnelse om Fylkesmannens rundskriv om tilskudd til alle lokale menigheter noen dager i forveien slik at de rekker fristen 1. mars og kan få penger som er viktige for driften. I noen tilfeller kan det dreie seg om penger nok til å ansette en ungdomspastor eller lønne en barnearbeider, så dette er viktig, sier Harsem.

De som ikke er med i Den norske kirke, skal ikke finansiere den gjennom sin skatt.

Ny lov

Han minner om at hele tilskuddsordningen har sin begrunnelse i trosfriheten og at det er opplagt at borgere som ikke hører til Den norske kirke, har den samme retten til tilskudd fra det offentlige som flertallet av befolkningen.

– De som ikke er med i Den norske kirke, skal ikke finansiere den gjennom sin skatt, sier Harsem og viser til at en ny trossamfunnslov er under utarbeidelse. Han håper det blir innført et annet regime når denne vedtas. KPK

 

kommentarer