Jerusalem, Israel, October 24, 2013, The Jerusalem Citadel or Tower of David, with the archaeological finds in its courtyard and the Ottoman minaret, as it appears today Nærbildet
Tekst: William Fuglset
Se for deg at en gruppe arkeologer begynner å grave i oldtidsbyen Jeriko, en by der det ikke er blitt utført arkeologisk arbeid på mange, mange år. De graver på steder der det aldri er blitt gravd, og etter møysommelig arbeid dukker nye oppdagelser opp, av raserte murer som dateres til akkurat den tiden da Bibelen i Josvas bok beskriver at murene falt.
Hva beviser det egentlig? Det beviser at noe skjedde den gangen, noe katastrofalt. Men det beviser ikke at Gud sto bak ødeleggelsene. Arkeologien vil ikke kunne bekrefte Bibelens budskap. Gud kan ikke graves fram.
Dette er viktig å huske på, når vi nå gyver løs på en artikkelserie som handler om arkeologi og Bibelen. 
«Teologien» som arkeologene finner når de graver, er kanskje ikke den samme som vi har i dag.

Krimserie

Det finnes ingen direkte bevis for at personer som Abraham, Josef eller Moses har levd. Ingen har noen sinne gravd fram et kar og kunnet si: «Folkens, dette karet ble brukt av Bibelens Abraham!» Og dersom det ble funnet et kar med navnet Abraham inngravert, hvordan kan vi vite at det er Bibelens Abraham vi snakker om? Det kan vi ikke.
Det vi kan, er å slå fast at navnet Abraham var et vanlig semittisk navn som dukker opp på steder i oldtiden der patriarkene skal ha levd. De bibelske skribentene har ikke bare diktet opp noe.
Akkurat som etterforskerne i en krimserie, begynner vi å bygge en sak, basert på indikasjoner og beviser som sammen tegner et bilde som sammenfaller med det Bibelen forteller. Slik kan vi hevde at Bibelens fortellinger er både troverdige og sannsynlige.
Samtidig hjelper arkeologien oss med å forstå noe helt annet, nemlig oldtidens vaner og skikker. Hvordan tenkte de gamle israelittene? Hva slags bilde hadde de av Gud? «Teologien» som arkeologene finner når de graver, er kanskje ikke den samme som vi har i dag. Når vi leser om Abraham, forestiller vi oss at hans bilde av Gud er det samme som Martin Luthers. Eller Barratts. Eller Brian Houstons. Men Abraham levde for mange tusen år siden, ikke i vår moderne tid. I en totalt ulik kultur, i totalt ulike omgivelser. 
Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss.
Noe av det mest verdifulle vi kan gjøre – ikke bare når vi leser om arkeologi, men når vi leser Bibelen i dagliglivet – er derfor å huske at Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss. De bibelske skribentene kommuniserer til sitt publikum på sin egen tid, og bruker språk, uttrykk og metaforer som vi kanskje ikke forstår. Vi må forsøke å ha israelitten i hodet når vi leser tekstene, og arkeologien kan hjelpe oss med det.
Det er dette vi skal gå nærmere inn på i denne første delen av artikkelserien.

Shabako-steinen

I 1805 mottok British Museum i London en mørk stein, 66 centimeter bred og 137 centimeter høy, av George Spencer. På steinen var det risset inn tre tekster fra det egyptiske riket, etter ordre fra farao Shabako en gang mellom 716 og 702 f.Kr, og en av dem er en skapelsesberetning.
Det spesielle med den, er at det er den eneste oldtidsteksten – andre enn Bibelens egen skapelsesberetning – som beskriver skapelse gjennom det talte ordet. 
Når vi går gjennom 1 Mos 1–11, har teksten et mesopotamisk preg over seg. Mange av historiene fortelles på en lignende måte i andre tekster, og det er tydelig at den bibelske skribenten er kjent med dem. Men skapelsesberetningen er annerledes. Om den ligner noe, er det oldtidens egyptiske religion. Og dersom vi hevder at Moses er forfatteren av Mosebøkene, hvordan kan dette da henge sammen? Moses levde jo lenge før 700-tallet f.Kr, da den egyptiske teksten ble «bestilt».
Det kan naturligvis være et sammentreff. Poenget er at forskere ikke tror på sammentreff, og her dukker det opp et problem. Bibelens skapelsesberetning ligner en egyptisk tekst datert til 700- eller 600-tallet f.Kr, derfor plasserer man også Bibelens skribent på dette tidspunktet. Det er ikke fordi de har en motvilje overfor Bibelen og ønsker at den skal være feil, men de følger de vitenskapelige prinsippene. De baserer teoriene på indikasjoner og beviser.
Les mer i ukens papiravis.

kommentarer