Du er ikke bare frelst, men kalt Hovedsak
Det store underet er ikke at jeg tror på Gud, men at han tror på meg.

 

FORFATTER: David Hasseløy, pastor i Hillsong, Oslo.

Julen er barnas høytid. Og kanskje særlig på julaften er det helt naturlig at de er sentrum for begivenhetene. Hjemme hos oss var det også slik. Det var barna som fikk de største og beste gavene. Og smart og diplomatisk som min mor er, så passet hun på at hver og en av oss barna «tilfeldigvis» fant mandelen i grøten og vant hver vår marsipangris.

Derfor husker jeg godt det første året da det faktisk var tilfeldig hvem som fikk mandelen og farfar vant. Det var neimen ikke lett å takle.

DAVID HASSELØY: Begrenser tidligere erfaringer livet ditt?

Modningsprosess

En ting var at julen var lagt opp på våre premisser da jeg var liten. Det er slik det skulle være. Men det hadde vært sært om jeg nå i en alder av 34 år fortsatt hadde gått helt i kjelleren om jeg ikke fikk Nintendo under treet eller mandelen i grøten. Det er naturlig at jeg har opplevd en modningsprosess, og nå lever godt med at det er nye barn som får oppleve å være midtpunktene for familiefeiringen.

Slik er det også i livet med Gud. Det er naturlig med en modningsprosess, der vi går fra å tro det handler om oss, til å forstå at det handler om å bety noe for andre, og å gi videre det Gud har gitt oss.

Han elsker deg også så mye at han unner deg å oppdage at det mest meningsfulle og tilfredsstillende livet.

Av nåde

Derfor skriver Paulus til Timoteus i 2 Tim 1,9 og poengterer at Gud ikke bare har frelst oss, men han har også kalt oss, med et hellig kall, ikke på bakgrunn av vår fortreffelighet, men bare av nåde. Det kan virke som han vil minne om at det største så klart er at vi er blitt frelst, men det store er at vi også er kalt. Og at Gud har en plan og en hensikt med oss.

Men mange forblir på barnestadiet. De har blitt frelst og tilgitt. Men de lever ikke kalt. De har tatt imot Jesus, men tror at det som har skjedd ikke handler om andre enn dem selv. De møter Jesus, men oppdager ikke hvilken plan han har for dem.

DAVID HASSELØY: Veien til et bedre omdømme

Kort vei

La meg ikke rote med Guds-bildet ditt! Gud har frelst deg ene og alene fordi han elsker deg. Ikke fordi han skulle finne noe å bruke deg til. Men han elsker deg også så mye at han unner deg å oppdage at det mest meningsfulle og tilfredsstillende livet leves når du betyr en forskjell for andre mennesker, og gir videre den kjærligheten han har vist deg.

Derfor er det en kort vei fra når Peter bekrefter sin tro på Jesus som Messias, til Jesus kobler ham med sitt oppdrag om å bygge kirken.

Det er også kort vei fra Jesus blir døpt i Lukas 3, til han forteller hvorfor han er kommet i Lukas 4. Han er ikke kommet for å bare kjenne på gode følelser når Den Hellige Ånd kom over ham som en due. Men konsekvensen av dette skulle være at han skulle sette fanger fri, gi blinde synet igjen, og gi nåde til mennesker som er tynget av fordømmelse!

Tenk at jeg som et uperfekt menneske får lov til å være med på det Gud gjør!

Ære, ikke byrde

Når engelen kommer til Maria for å fortelle henne at hun skal bli med barn og føde verdens frelser, så ser hun ikke på det som en byrde. Men som en ære. Hennes respons er å takke Gud for at han vil bruke henne til dette.

Dette er en moden respons. Det store underet er, slik jeg ser det, ikke at jeg tror på Gud, men at han tror på meg og oss. Tenk at jeg som et uperfekt menneske får lov til å være med på det Gud gjør! Så stort og meningsfullt at jeg ikke «bare» er frelst, men også kalt!

Modningsprosessen i kristenlivet er derfor å gå fra å tenke at det handler om meg, til å forstå at jeg med Jesus som forbilde, eksisterer for å tjene og elske andre. Og han kaller oss på ulike måter og til ulike sfærer av samfunnet og i menighetsfellesskapet for å gi Guds godhet og kjærlighet videre på kreative måter der vi er.

PORTRETT AV HALVARD HASSELØY: Brumlebass til tjeneste.

Takk

På andre siden av ditt møte med Gud finnes det noen som vil takke Gud for at du ikke valgte å holde det du hadde opplevd for deg selv, men responderte på kallet om å gi det videre.

Det får meg til å tenke: Hva skulle skje om alle kristne ikke bare levde frelst, men kalt?

kommentarer