«Jeg skjønner meg ikke på bibelens tjenestegaver» Nærbildet
Er det ikke en viss fare for maktspråk hvis folk i menigheten begynner å smykke seg med titler?

 

Spørsmål:

Jeg leste artikkelen der Jostein Krogedal (Rett på sak) setter spørsmålstegn ved vår tradisjonelle tolkning av de femfoldige tjenestegavene som omtales i Efeserne 4,11. Jeg kjenner meg igjen i hans tanker. Jeg har selv vært forvirret av dette.

Gjennom disse versene virker det som en selvfølge å finne ut hva en selv er. Og så lurer jeg på hvordan dette bør se ut i kristne miljøer. Hvordan skal de utøves?

Bør menigheten kartlegges, eller virker det litt svevende? Er det ikke en viss fare for maktspråk hvis folk i menigheten begynner å smykke seg med titler som profet eller apostel? Kanskje det gir dem en særegen uttalelsesrett i gitte saker der de samtidig kan avfeie andre?

Jeg tror jo på tjenestegavene, og jeg tenker at ved rett bruk, er de til velsignelse.

Undrende

Jeg tror jo på tjenestegavene

SVAR:

SVARER: David Aanje, høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi.

Takk for ditt spørsmål!

La oss aller først adressere elefanten i rommet: Hva menes med de femfoldige tjenestegavene?

Efeserbrevet 4,11 lister opp fem tjenester som gis av Kristus til kirken:

Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere.

Dette verset har i moderne tid hatt en brokete fortolkningshistorie. Edward Irving og hans etterfølgere startet i 1832 Catholic Apostolic Church der målet var gjenopprettelsen av disse tjenestene. De valgte tolv apostler som skulle regjere før Jesu gjenkomst. Etter denne umusikalske starten har det blitt lansert flere mer eller mindre heldige tolkninger av hva disse tjenestene innebærer. På tross av tidligere feiltrinn har vi heldigvis friheten til å tilnærme oss bibeltekstene med friske øyne.

DAVID AANJE: Bør ledere med opprørske barn få sparken?

Kirkebygging

To andre steder (Rom 12,6–8 og 1. Kor 12, 28–30) har Paulus lister der noen av disse tjenestene nevnes, men hovedfokuset er hvordan gavene og tjenestene Den Hellige Ånd har gitt hver enkelt utfyller hverandre som lemmer på en kropp.

Det som er spesielt med Efeserbrevslisten er hvordan disse fem tjenestene løftes opp som essensielle for byggingen av kirken både på det universelle og lokale plan. Kristus gir disse tjenestene til sin kirke slik at nye lokale kirker kan bli etablert (Ef 2,20) og at tjenestegavenes forkynnelse kan utruste til tjeneste, føre til enhet, lede til fellesskap med Jesus og dyrke fram åndelig modenhet (Ef 4,12–15).

Jesu poeng er at fariseerne brukte titler for å hevde seg selv.

Tjenesten trumfer tittelen

«Det er Kristus vi kan takke for at vi har forkynnere av evangeliet», sa Calvin.

Mennesker kan både innsette seg selv og andre og kaste rundt seg med titler, men når alt kommer til alt, er det Kristus som kaller den enkelte til tjeneste. I Matteus 23,6 fikk fariseerne og de skriftlærde passet påskrevet av Jesus: «De liker å ha hedersplassene i selskaper og sitte fremst i synagogene, og at folk hilser dem på torget og kaller dem rabbi. Men dere skal ikke la noen kalle dere rabbi, for én er mesteren deres, og dere er alle søsken.»

Jesu poeng er at fariseerne brukte titler for å hevde seg selv framfor å være opptatt av å tjene de rundt seg. Han konkluderer med at «den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» Et eksempel på dette, er hvordan døperen Johannes nekter for at han «er Elia» (Joh 1,21), mens Jesus uttaler at han er nettopp dette (Matt 11,14). Johannes gjorde det som lå han på hjertet og utførte en banebrytende «Elia-tjeneste» uten selv å være klar over sin egen tittel. Derfor tror jeg verken på omfattende kartlegging av tjenester eller pompøse titler på visittkort.

La fokuset være på at vi alle skal tjene hverandre, så vil tjenestegaver på en organisk måte vokse fram.

DAVID AANJE: Har jeg krav på helbredelse? 

Fokus på Jesus og mennesker

Teologen F.F. Bruce uttalte om Efeserbrevslisten at «de som er nevnt her utøver sine tjenester på en slik måte at de hjelper de andre medlemmene av kirken til å utøve sine respektive tjenester».

Fokuset er ikke på hvordan tjenestegavene skal finne sin plass mens resten blir passive lyttere. Målet er at disse skal myndiggjøre den enkelte troende slik at hver enkelt er lydig mot kallet og tjenesten. Hva er så vårt kall? Enhver kristen har et kall til fellesskap med Jesus gjennom bønnen og Bibelen (Joh 17,3), til å høre hans stemme (Joh 10,27), til fellesskap med hans kirke (1 Joh 1,7), til å fortelle om ham til andre og til å bli lik ham (Rom 8,29). Innenfor dette generelle kallet kaller Den Hellige Ånd til ulike tjenester.

Ved å fokusere på Jesus og mennesker vil vi alle på en naturlig måte utføre disse tjenestene med hans hvilepuls.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg