Aldri god nok for far Nærbildet
Siden har jeg slitt med selvbildet, forteller anonym. 

 

SPØRSMÅL: 

Jeg har gjennom oppveksten hatt et problematisk forhold til min far.

Jeg tror at jeg i dag sliter med selvbildet og det å anerkjenne meg selv som god nok, fordi min far var fraværende, dømmende, streng og hard i min oppvekst. Jeg fikk alltid en følelse av at jeg aldri var god nok i forhold til hans forventninger til meg.

Hvordan skal en god far være?

Anonym

Min far var fraværende, dømmende, streng og hard,

SVAR: 

SVARER: John Arve Lunde, pastor i Familiekirken og familieterapeut i Livshjelpen.

Først av alt, mye av den helbredelsen som Gud bringer inn i våre liv, starter med det du nå våger. Å erkjenne situasjonen, men med en drøm om å få endring.

Ditt håp, slik jeg tolker det, er å unngå å gjøre samme feil som du opplevde at faren din gjorde mot deg.

Dum skam

Ingenting preger oss mer enn barndommen vår. Her legges grunnlaget for hvordan vi senere takler livene våre. Beskrivelsen din kan oppsummeres i et ord: Skam!

Den stikker dypere enn det å ikke strekke til, eller å slite med et dårlig selvbilde. Skyldfølelsen sier: «Jeg gjorde noe dumt.» Skammen sier: «Jeg er dum.»

LUNDE: Må jeg virkelig vente med sex? Isåfall, hvorfor?

Skammens utveier

Vi er skapt fra Guds side til relasjon, kjærlighet og mening. Om vi blir utsatt for det du beskriver, tar det verdigheten fra oss. Vi kan i perioder bli ydmyket, men like fullt stå oppreist inne i oss. Men når ydmykelser pågår over tid, ender vi opp med opplevelsen av aldri å være gode nok, som du selv sier.

Heldigvis finnes det hjelp.

Medisinen mot skam er å våge sårbarhet og velge tilgivelse. Det åpner opp for helbredelse og helt nye begynnelser. Som du kanskje allerede har erfart, er vi utsatt for å gå inn i samme mønster som våre foreldre. Når du setter lys på og etterspør hvordan en god far skal være, aner jeg at det er med bakgrunn i at du vil bli en god far eller mor selv.

Våg den reisen.

Barndomsopplevelser med skam forandrer den vi er.

Guds løsning

Ordet person på gresk kan oversettes med «maske» Vi bruker masker for å beskytte oss. Sårbarhet er det siste jeg vil at du skal se hos meg, men det første jeg ser etter hos deg. Om våre «gryter» av anerkjennelse og kjærlighet ikke ble fylt opp da vi var barn, er vi som voksne på stadig leting etter andre som kan fylle dem. Uten kjærlighet og tilhørighet mister vi  troen på egen verdighet. Denne skammen er spesielt vanskelig for barn. Fordi den er knyttet til frykt. En frykt som handler om at jeg er «umulig» å elske. Det er truende fordi den også kobles til min egen overlevelse. Som barn er vi avhengig av kjærlige og trygge voksne rundt oss. Når vi så selv blir voksne, har minnene lagret seg. Når vi møter liknende situasjoner, utløses de på ny.

Barndomsopplevelser med skam forandrer den vi er og måten vi tenker om oss selv. Vår oppfatning av verdi ødelegges. Men du trenger ikke bli i dette. Hjernen din kan reprogrammeres og hjertet ditt fylles med Guds kjærlighet.

LUNDE: Skal ikke kirken støte ut uhelbredelige syndere?

Kunsten å ta imot kjærlighet

Psykologene sier at det å utvikle tillit er første steg vi må igjennom for å kunne utvikle  sunn personlighet. Men også for å utvikle sunne relasjoner.

Fra det øyeblikket vi kommer til verden, er vårt dypeste behov å elske og å bli elsket – og involvert i varige relasjonelle bånd. Vår evne til å møte disse behov utvikles når vi utvikler tillit i møte med andre mennesker.

Men! Problemet er at denne tilliten kan kollapse. Vi vil alle oppleve brutt tillit i livet. Men det er når sårene ikke leges, og sannhet og tillit ikke gjenopprettes, at vår evne til å skape intimitet skades (Gud elsker meg ikke, ingen elsker meg, det er noe galt med meg.)

Sannheten er at du er godtatt!

Gud og mennesker

Dette igjen fører til en forventning om at mitt behov ikke vil bli møtt. Mennesker som ikke klarer å stole på andre og lever i en sirkel av mistillit, blir «overlevere».

De lærer å manipulere miljøet rundt seg og andre mennesker for å få behov møtt. De forventer ikke å bli elsket eller være i et varig forhold. De fortjener det ikke. Disse bærer kjennetegnet på en foreldreløs ånd.
De gode nyheter er: Gud sendte sin sønn for å redde oss fra denne ånden. Det er i Guds armer vi kan erfare ubetinget kjærlighet, aksept og omsorg. Han vil møte dine behov når du roper til ham. Du skal lære å få tillit igjen. Dette er hjertet i evangeliet. Og der er det gode nyheter. Det er en sannhet som hjelper deg å tilgi det din far gjorde mot deg, men som også fungerer som medisin, når du kjører gamle lydbånd i hodet ditt.

Jesus tok skammen på seg.

Denne smertelige følelsen av at jeg er mangelfull og derfor uverdig kjærlighet og tilhørighet. Sannheten er at du er godtatt! Du er elsket! Du er gjort hel! Du tilhører familien! Du lever under en åpen himmel!

LUNDE: «Jeg er en mislykket kristen». 

En god far går foran, i kjærlighet.

Tegnet på en far som har kjærlighet i sine relasjoner, er at han og menneskene rundt ham er frie og ikke redde. Frie mennesker vil fortelle deg sannheten. De vil gjøre feil. Men de er trygge på at de selv er elsket. Dermed er de i stand til å gi kjærlig oppmuntring og støtte videre.

Dette gjelder alle mødre og fedre. Vil vi kjenne Jesus og la andre bli kjent med ham? Så elsk ham og elsk andre. Det er det du og jeg vil stå ansvarlig for. Det kan ikke Gud ordne for oss. Du kan bli verdens beste far eller mor. Din fortid har Gud allerede gjort noe med. Han har slettet fedrenes misgjerninger og en ny slekt som lever i kjærlighet og raushet kan starte med deg.

Bruk fortiden din til å bli den beste mor eller far du kan bli. Det er nemlig ikke din jordiske far som sitter på definisjonen av hvem du er. Det er din himmelske far som gjør det. Hans dom over deg er; elsket!

LUNDE: «Min homofile venn gifter seg».

 

kommentarer