KS 9 2017 Portrettet Samtalen
Da Margith Andersen (101) ble pinsevenn, vendte familien henne ryggen. Siden har hun levd ut kallet.

 

Tekst: Britt Skogly Kraglund
Foto: Kent Andersen

Margith Andersen var stadig på flyttefot mens mannen Roald var pastor. I juli fyller hun 102 år. Fortsatt bor hun alene i huset sitt utenfor Kristiansand.

– Nei, kommer dere allerede. Jeg skulle akkurat til å tørke over gulvet.

Den gamle kvinnen har skurekluten i hånda mens hun åpner ytterdøra. I stua brenner veden godt i peisen. Det er godt og varmt i hjemmet hun og hennes kjære mann bygde og flyttet til i 1989. Og gjestfriheten er stor. Kaffebordet er allerede dekket for journalist og fotograf. 

Margith har fulgt Pinsebevegelsen tett siden hun som ung valgte å la seg døpe i Stavanger. 

– Jeg vokste opp i et godt hjem. Mor og far var kristne, og jeg og mine seks søsken ble oppdratt i kristen moral, forteller hun. 

Jeg måtte skrive meg ut av Den norske kirke

Bedehus og dåp

De var flere generasjoner samlet på Bedehuset i Forsand der familien bodde. Men:

– Ei skolevenninne og jeg leste Bibelen sammen. Der fant vi ikke noe om barnedåp. I bygda vår gikk det mange rare rykter om pinsevennene den gangen, forteller hun.

Etter ferdig skolegang sto Margith i butikken hos bestefaren hjemme i Forsand.

En dag dro hun på møte i pinsemenigheten i Stavanger – for å se en dåpshandling.

– Det jeg så den dagen gjorde meg sikker på at jeg skulle døpe meg som voksen. Jeg la fram mitt ønske for menighetens forstander. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte skrive meg ut av Den norske kirke. 

Den beskjeden og dåpsvalget var ikke enkelt for familien å godta. 

– Jeg skrev til mor og far, og de ble fortvilte. Mor skrev: «Døper du deg, er…

  • Les portrettet av en dame som er i ferd med å sluttføre løpet, et maratonløp. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer


Anbefalte innlegg