Der ingen skulle tru at afrikanarar kunne bu Reportasjen
Pinsemenigheten Betel i Hjartdal ble reddet da kommunen tok imot kvoteflyktninger. 

Skrevet av Deborah Selbekk Lunde. 
Bilder av Estera Kluczenko. 

Folk skal vite at det skjer noe stort på Betel! Det skjer noe på fjellet i Hjartdal. 

Slik åpnes søndagsmøtet i pinsemenigheten Betel i den lille kommunen Hjartdal i Telemark. Snaue to timers kjøring fra hovedstaden ligger den lille bygda som huser en av landets eldste pinsemenigheter. 

Fraflytting

Betel Hjartdal, hvor det har vært virksomhet siden starten av 1900-tallet, har i mange år opplevd et fenomen som flere menigheter i avsidesliggende områder i Norges land kan kjenne seg igjen i: De unge flyttet fra bygda og til slutt var det bare noen få igjen i menigheten.

Av disse var det bare godt voksne mennesker over en viss alder, og når sykdom og alderdom var et faktum, hendte det ofte at det var så få som fem-seks mennesker på søndagsgudstjenestene i Betel.

Det forteller forstander Sverre Haugan til Korsets Seier. Men likevel kan man høre både sang og musikk når vi står utenfor det gamle, hvitmalte menighetsbygget som ligger langs E134.

– Her er det jo liv og røre – hva har skjedd?

Vi kan gi dem en halvtime til å preke, men så holder de på i fem kvarter. Det kan bli litt lenge for noen, og da har vi rett og slett måttet stoppe dem.

  • Det var innledningen. Les ukens reportasje. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

kommentarer