Gjør julen til hvile Hovedsak
Mange av oss kristne er opptatt av hva vi må.

 

Vi må be mer, vi må ha mer kraft, vi må evangelisere mer og må være mer relevante. Vi må og vi må. Vi burde. Listen er uendelig.

Det ligger så naturlig for oss alle, og de fleste av oss har kjent på dette presset. Vi har kjent på fordømmelsen, skyldfølelsen, fått dårlig samvittighet og følt oss som dårlige kristne. Det er slitsomt å stadig prøve å få det til.

Enkelt og greit, vi kan ikke gjøre noe som får godvilje hos Gud. Det handler ikke om hva vi skal gjøre for ham. «Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde» (Rom 11,6).

KRISTOFFERSEN: – Et krevende år kan snus til noe godt

Sitte – vandre – stå

Det er befriende å lese Efeserbrevet hvor Paulus setter tingene på rett plass. Efeserbrevet er delt inn i to store deler med tre kapitler i hver. I den første delen beskrives  vår stilling og posisjon i Kristus. Nøkkelordet er nåde. I andre delen tas den troendes vandring i verden opp. Nøkkelordet er vandring.

For mange år siden leste jeg ei lita bok av Watchman Nee som het: «Sitte – vandre – stå», basert på Efeserbrevet. Ef 1–3 handler om «å sitte», Ef 4–6,9 handler om «å vandre» hvor Paulus omtaler kristenlivet i hverdag, familie og menighet.

Ef 6,10–23 handler om å stå og om «å ta på Guds fulle rustning (…) og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6,13).

Rekkefølgen er ikke uvesentlig, for det handler først om «å sitte». Det er grunnlaget.

La julen være en tid til ettertanke og positivt påfyll.

Vår frelse er fullkommen

Fakta er at vår frelse er fullkommen. «Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham» (Hebr 7,25a). Vi kan hvile i frelsesverket for det er «av nåde vi er frelst, ved tro» (Ef 2,8).

Ut fra denne sittestilling er vi rettferdiggjort. Det hele starter med å sitte, en hvilestilling. Det er her mange gjør feil som gjør at kristenlivet blir et strev og kav i stedet for det Gud hadde tenkt.

Vi må faktisk lære å sitte, før vi kan begynne å gå. Det gjør alt så mye enklere. Det betyr å hvile i det Jesus har gjort. Da handler det ikke om hva vi gjør først og fremst, men hva han har gjort for oss. Vår frelse er fullkommen. Ikke noe som du skal gjøre etterpå. Det er Guds gave. «Å sitte» betyr her å ha 100 prosent fokus på det som Jesus har gjort. Det er nok.

Gud har aldri ment at vi skal leve Kristus-livet.

• På tross av min synd og mine feil står jeg «hellig og uten feil» innfor Gud på grunn av Jesus. (Ef 1,4).

• På tross av mine menneskelige feil og mangler kan jeg leve et meningsfullt og åndsfylt liv i hverdagen (Ef 1,13; 4,30).

Jeg er så glad for at det først og fremst handler om Jesus Kristus, om nåden og om korset. Gud har aldri ment at vi skal leve Kristus-livet – det er bare Kristus som kan leve Kristus-livet i oss – Jesus Kristus.

Han er villig til å leve det gjennom oss, hvis vi slipper ham til og slapper av og hviler i det han har gjort for oss. Da blir det en glede å tjene i Guds rike.

KRISTOFFERSEN: – Reflektér åpent uten å bli sint

Freden senker seg

Vi er i advent, en tid som vi altfor lett fyller med alt mulig slags stress. Løft blikket bort fra julemas og kjas og kjenn at freden senker seg. «Det er jul, du har tid til å lengte, til å høre ditt hjerte slå» (Eivind Skeie). La julen være en tid til ettertanke og positivt påfyll. «Salig fred, himmelsk fred, toner julenatt her ned. Engler bringer til store og små bud om ham som i krybben lå. Fryd deg hver sjel han har frelst» (Bernhard Ingemann).

Med dette ønsker jeg dere alle en fredfull julehøytid.

 

kommentarer