Gudbenådet stjernekokk Nærbildet
Som kokk har Tom Victor Gausdal vunnet flere priser, men det er Jesus som har vunnet hjertet hans.

 

Tekst: Brita Skogly Kraglund
Foto: Thomas Leikvoll

Hjemme hos Tom Victor Gausdal har Playmo-julekrybben vært på plass siden begynnelsen av desember.

– Det er viktig at vi ikke glemmer det lille barnet. Selve høytiden er jo det viktigste, sier han.

Den meritterte kokken tenker på og jobber med mat store deler av døgnet. Likevel er det noe annet som er minst like viktig:

– Tro betyr alt for meg. Mer og mer. Det er lettere å forstå livet når jeg har en tro. Da er jeg ikke redd for døden heller. Og for meg er den gode maten, mangfoldet blant råvarene, en del av skaperverket, sier han.

Troen har blitt styrket etter at han ble far. Nå teller flokken tre.

– Snakker du med dem om din tro?

– Jeg forteller det de har  lyst til å vite. De føler tryggheten, selv om de er små. Den gode barnetroen er så viktig.

Verden vi lever i kunne trenge mer tro.

Både kirke og frikirke

Selv valgte han troen som tiåring.

– Den var en naturlig del av livet i storfamilien, selv om vi ikke var ivrige kirkegjengere. Bestefaren min, Jørgen Engejordet, var pastor og predikant i Pinsebevegelsen. Pappa var fra Kvinesdal. Somrene i Sarons Dal var obligatoriske. Vi bodde hos familie, og tilbrakte mye tid i Sarons Dal. Pappa var med og bygde i dalen; han snekret og var med på trykkeriet i Troens Bevis. Han må fortsatt til Kvinesdal hver sommer. Tante og onkel bor der, og er aktive i Pinsebevegelsen.

– Og hva gjorde du der?

– Mye forskjellig. Det var fint å være på stevne, og veldig tilrettelagt for barn og unge med masse aktiviteter. På stevnet var jeg også på søndagsskolen. Jeg kan si at den er grunnlaget for at jeg fortsatt er trygg i troen.

Tom Victor har opptak av talene til bestefaren.

– Det er fint å høre på dem, synes han.

Nå tilhører han og familien Vestre Frikirke i Oslo.

Om han ikke er en regelmessig kirkegjenger der, har han en annen vane for å styrke troslivet.

– Mandager har jeg fri. Tidlig om morgenen går jeg ofte i Oslo Domkirke, for da er det ingen andre der. Det holder med meg og Den Store på toppen. Så sitter jeg der og tenker og spør og ber. Det gir meg ro i sjelen, og jeg lader de åndelige batteriene.

– Får du svar når du ber?

– Ikke konkrete svar. Men jeg får næring til troen.

Ethvert måltid er viktig. Det blir en felles opplevelse; man skaper noe sammen.

Ti bud

Kokken har mer på hjertet.

– Verden vi lever i kunne trenge mer tro. Den riktige troen, strippet ned til hovedbudskapet, kunne gjort verden til et finere sted å leve. I vår siviliserte verden hogger man hverandre heller  ned på grunn av noen små bagateller.

– Hva er det viktigste for deg i troen?

– De ti bud. Jesus og det han gjorde i påsken. Han er forbildet, det han gjorde for andre, det han ofret seg for, svarer han.

Tom Victor har slått seg ned ved et av bordene på Restaurant Strand, stedet han har bygd opp og drevet siden 2010. Sola skinner på sjølandskapet noen meter unna. Uteserveringen er definitivt stengt, men inne i de ærverdige lokalene skal lunsjgjestene snart finne seg til rette med høye smørbrød og sjøutsikt.

Sjefen sjøl nøyer seg med en kopp kaffe.

Kokkeskole

Mens han prater har han blikket vendt mot…

  • Det var innledningen. Les artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg