– KRLE har skylden for Visjon Norge Nærbildet
Humanetiker Lars Gule mener religionsfaget skaper frykt, forvirring og senere mirakeltro.

 

– Etter brennpunktdokumentaren «Pengepredikanten» hevder du i Klassekampen og Dagen at religionsfaget må kastes ut av skolen og at bibelhistorier skal holdes vekk fra unge skolebarn.

– Stemmer. Det henger sammen. Dette er en religiøs desktriptiv ekstremisme som må bekjempes.

– Hvaforno?

– Dokumentaren viser forestillinger som ikke stemmer med våre beste kunnskaper. Bevisene mangler. Likevel fortsetter folk å tro på mirakler og helbredelser ved bønn. Det må være noe som fører til at folk fortsetter å tro på slikt.

– Og det er her du mener skolen kommer inn?

– Det er nærliggende. KRLE-faget fortsetter å formidle bibelhistorier slik at de minste barna forstår dette som kunnskap på lik linje med annen undervisning. Små barn klarer ikke å skille dette.

Når KRLE-faget i virkeligheten inneholder 50 prosent kristendom, forteller det også at kristendom er både viktig og riktig.

– Jeg har til gode å høre vitnesbyrd om barn som blir frelst gjennom KRLE-undervisning på den offentlige skolen.

– Jeg har selv fått kristendomsundervisning som barn. Sønnen min har fått det. Jeg har erfart hvordan bibelhistorier formidles. Og jeg har vanskelig for å se at de minste barna får noen pekepinn på i hvilken grad dette er sant eller ei.

– Formidles ikke både fakta og fiksjon tidlig til barn – gjennom skole, media og relasjoner?

– Hvis en lærer forteller et kjent, norsk eventyr, så sier han at det er et eventyr. Hvis de blir redde av historien om heddaltrollet for eksempel, kan vi trøste dem med at det kun er fantasi. Religion formidles ikke slik. Bibelen forteller at jorden ble skapt på seks dager. Langt senere får man undervisning om Big Bang og evolusjonsteorien. Dette kan være både forvirrende og skummelt.

– Du har mer tro på Bibelens kraft og påvirkning enn de fleste kristne jeg kjenner.

– Barn er nysgjerrige og opptatte av hva som er sant. Og de tror lett på hva voksne lærere sier til dem. Når KRLE-faget i virkeligheten inneholder 50 prosent kristendom, forteller det også at kristendom er både viktig og riktig.

«Skal også skolen begynne å snakke om engler og at den vesle jødestaten i Midtøsten er et Guds mirakel?»

– Betyr viktig «riktig», da?

– For de minste, ja. I religionsfaget bør det ellers være likebehandling. Jeg mener dessuten at man kan argumentere for at islam er viktigere å undervisere i dagens verden.

– Er det viktigere å lære om islam i et land med tusen år gammel kristen kultur?

– Det vil jeg mene. Er det ikke viktigere å lære mer om andres religioner i en stadig mer globalisert verden, enn den vi har vokst opp i? Det er viktigere å lære om det vi ikke kjenner godt.

– Bør vi lære like mye om Uganda som Norge på skolen?

– Nei, det er derfor jeg mener at religionsfaget må ut av grunnskolen. Religionskunnskap bør innlemmes i andre fag som norsk, historie, samfunnsfag og så videre. Her er det mer naturlig at kristendom har forrang. Men skal religion ha et eget fag, må det være helt likt. Hvis ikke kommuniserer vi til barna at noen religioner er viktigere, og dermed riktigere, enn andre.

– Kan nordmenn så mye om kristendommen som du hevder?

– …

  • Les artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg