Vekkelser som varer Reportasjen
Jesusvekkelsen ble til generasjonsstrid.  Åndelige foreldre kan lindre stridslysten i framtiden, mener pastor.

 

– Det var en god tid som også ble en vond tid, minnes Jan Helge Frøen (68).

Seniorpastoren i Tønsberg Frikirke ser bort på en nestegenerasjonsforkynner, Anette Stokke. Hun smiler videre ned mot kanskje en nest-nestegenerasjonsforkynner, yngstegutten Noah (3 mnd.)

Budskapet som forsvant

Vi må tilbake nesten 50 år for å forstå hva han snakker om. Hippiebevegelsen, 68-opprøret og kvinnefrigjøring preget både Norge og Vesten ellers. I et slags samspill med dette vokste det også fram vekkelser. Jesusvekkelsen er kanskje den mest kjente. Ungdommer med langt hår, blomster i håret og slengbukser ble frelst i store kvanta.

Jan Helge kjenner best til konkrete eksempler som Guds Fred-vekkelsen i Oslo, Ung Visjon Molde og Ungdom i Oppdrag (UIO). Sammen med broren Eivind var Jan Helge og noen andre sentrale i å pionére UIO Norge.

For den eldre generasjonen var dette en forvirrende tid. Jesusglad ungdom med langt hår og slengbukser så ut som syndere, men lovpriste Gud. Kulturopprøret, som splittet generasjonene ellers i landet, preget kirkeland-
skapet i vel så stor grad. Ungdom satte spørsmålstegn ved innarbeidede regler om kino, teater, klesstil, sang, dans, musikk og mye annet. Mange i den eldre generasjonen opplevde dette som et opprør mot den gudstroen de kjente.

– Momentumet på 70-tallet stoppet opp utover 80-tallet. Det vi hadde fått ble ikke tatt imot, og mye døde ut, sier han.

UIO var et av få tiltak fra denne tiden som overlevde. Det var takket være sine internasjonale bånd, mener Jan Helge.

Gud sa at hun skulle få samme plass som min datter.

Hjertene mot hverandre

Vi sitter midt i en travel kafé i det åpenbart barnevennlige området Tolvsrød, som ligger noen minutter med buss ut fra Tønsberg sentrum. Det summer av småbarnlyder i samspill med kaffemaskinen. Den gjør sine sedvanlige «puste og pese»-lyder.

Imens hopper Jan Helge noen år i historien fram til begynnelsen av 2000-tallet. Da ble han sterkt utfordret av en filippinsk pastor som opplevde Guds utfordring til å reise joden rundt med et buskap. Hans budskap var hentet fra profeten Malakias og sa: «Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre» (Mal 4,6). Dette var nødvendig for at Gud skulle kunne gjøre det han ønsket.

Mye ble satt i perspektiv for Frøen. Noe talte i ham. Tankene ble til en beslutning. Historien måtte ikke få gjenta seg. Denne generasjons ungdommer måtte ikke erfare det samme som Jesusvekkelsen. Nå var han hovedpastor i Tønsberg Frikirke, og han skulle tale på Frik, menighetens ungdomssatsing.

Når pastoren ikke hører

Mens han taler til ungdommen, opplever han at også Gud taler – til ham selv. Så reiser han seg fra barstolen og proklamerer høyt det han opplever at Gud sier: «Jeg lover dere at så lenge jeg er pastor, vil jeg gi dere rom for det Gud viser dere, selv om jeg ikke opplever det samme.»

– For en hovedpastor er vel det nesten litt på kanten? Er ikke dette en litt vanskelig balanse, siden du har overordnet ansvar?

– Jo, nettopp. I ettertid er det lett å se at Gud talte til oss under

  • Det var starten. Les artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer