Til kamp mot voldelig gudsbilde Nærbildet
Pinseforkynner og professor ved Menighetsfakultetet, Terje Hegertun, savner flere nyanser i samtalen om fortapelse.

 

– I forrige utgave av KS luftet du noen tanker om Guds nåde koblet til læren om livets to utganger. Noen leste det som en avlysning av helvete. Var det ment slik?

– Meg bekjent har jeg ikke et slikt mandat. Men jeg har tillatt meg å uttrykke noen tanker i spørsmålsform, og det har vært sjelesørgeriske grunner for å skrive. Dette er et tema vi nærmer oss med respekt og alvor. Det kan dessuten være viktig å åpne det teologiske språket for flere nyanser. Johannes 3,16 rommer for eksempel både fortapelsens mulighet og frelsens håp. Denne spenningen må vi leve med.

Tanken om den evige pine er vanskelig å opprettholde dersom det forutsetter et voldelig gudsbilde.

– Hva ligger bak ønsket om å ta opp dette temaet?

– Noe av det viktigste for meg, er å vise til det nyskapende og gjenopprettende ved Guds rettferdighet, som ikke minst kommer fram i den paulinske teologien, særlig i Rom 5. Paulus sier at mens vi enda var Guds fiender, ble vi forsonte med ham ved hans Sønns død. Da skal vi mye mer bli frelst ved hans liv (v. 10). Han sier at nåden er så uendelig mye større enn fallet, og slår fast at den enes lydighet blir til liv og frifinnelse for alle (v. 18). For der synden er stor, vil nåden alltid være enda større. Ved Kristus har Gud forsont «alt med seg selv» (Kol 1,21). Johannes sier at Jesus ikke bare er en soning for våre synder, men for hele verdens (1 Joh 2,2). Frelsens rekkevidde og dybde er så stor at jeg håper vi kan reflektere over om det kan ha betydning også for vår forståelse for hva vi tenker om den ytterste dommen. Det er perspektiver ved dette materialet som kanskje sprenger rammen for de personlige valg vi gjør i vårt eget korte jordeliv (Åp 21,1-5).

– Hvordan skal vi da forstå bibeltekster som beskriver den evige pine?

– Jeg tror vi bør anvende det bibelske bildespråket og metaforene med forsiktighet, og la det være nettopp bilder som beskriver den alvorlige realitet at fortapelsen er selve kontrastbildet til frelsen. Guds nærvær synes å være byttet med hans fravær. Skriftstedene kan forstås som at menneskets dypeste bestemmelse kan gå tapt ved at det havner utenfor rekkevidden av Guds nåde. Men tanken om den evige pine er vanskelig å  opprettholde dersom det forutsetter et voldelig gudsbilde. Mitt bilde av Gud er det motsatte: At Gud er rettferdig, barmhjertig og full av nåde. Jeg kan møte det som kommer i tillit og håp til at dommen en dag vil være i hendene på en Gud som er full av kjærlighet. I den kristne troen er det frelseren som også er dommeren. Gud er mer kjent for å gjenopprette enn for å gjengjelde.

I teologisk forstand er prisen allerede betalt og straffen båret.

– Jesus snakker tydelig om fortapelsens mulighet. Ser du det som en motsetning til Guds kjærlighet?

– Fordi kjærligheten ikke tvinger noen, er det vanskelig å unngå at det samtidig forutsetter fortapelsens mulighet. Et liv kan forspilles. Bibelen sier at Guds rike er å ligne med en mann som solgte alt han eide for å kjøpe en åker hvor det befant seg en skatt. For meg er dette et vakkert bilde på Gud som ga alt for å vinne mennesket. I teologisk forstand er prisen allerede betalt og straffen båret. Det er Guds godhet som driver oss til omvendelse, sier Bibelen. Ikke trusselen om straff.

– Tror du alle blir frelst til slutt?

  • Les ukens reportasje. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer