Re-formasjon Leder
Blir man formet, eller utrustet til å lede?

 

Gjennom historien har vi sett at det har vært de sterke, de privilegerte, de rike, og de godt utdannede som har akslet lederskap i samfunnet.

Noen spår at vi med Donald Trump nå går inn i en ny tid der det er kjendisene som i større grad vil bli våre ledere.

Men hvem leder an i Guds rike?

Hvordan skapes ledere i Guds rike?

Lederskapsgalleriet som presenteres i Bibelen, er mildt sagt fargerikt. Hadde disse blitt utsatt for dagens personlighetstester kunne vi fort sett noen svært interessante resultater. Det mest slående med disse lederskikkelsene er rett og slett hvor forskjellige de er. Her er kvinner og menn, konger og slaver, fiskere og leger, musikere og tollere. Det eneste de hadde felles, var at de var grepet av Gud.

Hvor ellevilt forskjellige vi er, var ikke den første tanken som slo meg da jeg var på et lederkurs i vår sammenheng nylig. Spørsmålet jeg balet med var hvordan i all verden vi som var til stede hadde havnet der. Hvordan skapes ledere i Guds rike?

Er det slike lederkurs, lederblogger, konferanser og praktiske «how to do it»- seminarer, som gir mennesker verktøy til å bli ledere, eller blir ledere formet gjennom usynlige indre prosesser av bønn, refleksjon, studier og lydighetsvalg?

Forskjellige kirkelige sammenhenger betoner åpenbart trening av ledere svært forskjellig. I noen sammenhenger kan lederne ha lange utdannelser, med endeløse pensumlister og et vell av teoretisk kunnskap, men være uten evne til å lede.

I andre sammenhenger kan man, hvis man har de rette personlige kvalifikasjonene, lede store, voksende menigheter etter et sterkt møte med Gud og noen uker med bibelstudier.

Det eneste de hadde felles var at de var grepet av Gud.

På verdensbasis ser vi at menigheter med entusiastiske ledere som evner å utruste og gi praktisk verktøy for troslivet til sin forsamling, vokser raskt. Mens det kan være glissent i kirkebenken der ledere med dypere innsikt går i front, fordi de mangler evnen til å utruste andre.

Det finnes og en annen forskjell. For der historien viser at entusiastiske mega-menigheter kan ha korte liv og bli borte med et smell, er det liten sjanse for at kirken på hjørnet med den dype, litt trauste lederen blir borte det neste århundret.

Pinsebevegelsen har med sin historie og sitt DNA en enestående mulighet til å fortsette å modellere lederskap som kombinerer praktisk utrustning med åndelig dybde og visdom.

De siste årene har vi hatt et stort trykk på utrustning av ledere, kanskje trenger vi i tiden framover å lytte mer til stemmer som kan guide oss inn i åndelig formasjon og vekst.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg