MC-pastoren Samtalen
Birdie (50) har levd hele livet med Gud på hjul.

 

Det brorskapet de viste tiltrakk meg veldig. Det var som om jeg endelig skjønte hva jeg lengta etter å være en del av.

Den sommeren dro jeg på Roskildefestivalen og hang rundt gjerdet til Hells Angels sin camp dag ut og dag inn. Jeg sto bare og kikka og drømte om hvordan det var å være på innsiden.

Starten

Vidar Fuglehaug, eller Birdie som han kalles, snakker om den sommeren han ble 16.

MC-krigen raste i bydelen Christiania i København, og mange ble skremt av de voldsomme opptøyene som ble referert med krigstyper i media. For Birdie, derimot, ble det starten på en drøm, eller kanskje var det et kall?

Mye blekk

Vi møter Birdie i tatoverings-studioet «Stay True Tatoo» som han grunnla i 1999, i Ski sentrum.

Litt inn til høyre ligger en mann i bar overkropp og svetter mens et nytt kunstverk svies inn på skulderen hans. Veggene er prydet med plakater av tatoverte kropper i et stort og fargerikt utvalg, og musikken som spilles over anlegget er av den hissige sorten.

I et øyeblikk føler KS sin utsendte seg like malplassert som Jesus-bildet på veggen som har fått plass mellom en tatovert rumpeball og et aggressivt ansikt dandert med store mengder blekk, men Birdie kan kunsten å få folk til å trives.

Det var tungetale med fall i Ånden og full pakke.

Pilgrims

– Jeg er en 50 år gammel rampegutt, det er vel den beste beskrivelsen. Vi er litt som disiplene, vi prøver og feiler og forsøker å ha det gøy underveis. Det er ikke noe i livet vårt som er perfekt, men han som bor på innsida er perfekt, forklarer mannen som er en av to frontfigurer i den kristne MC-klubben Pilgrims.

Gutteklubben som i disse dager har sitt eget program på TV2 er av det røffe slaget, og om du har sittet inne, eller har slitt med narkotika, er du ikke noe unntak i denne gjengen.

Rett i bakken. Birdie ble født inn i det han kaller en vanlig, norsk familie. Hjemmefra hadde han med seg en vag barnetro, men denne vagheten skulle ikke vare lenge.

– Da jeg var 13 år ble jeg med en kamerat på et møte, og der smalt det. Jeg ble skikkelig frelst, for å si det sånn. Det var tungetale med fall i Ånden og full pakke, sier Birdie og tar en slurk kaffe.

– Siden den dagen har Jesus alltid vært hos meg, men han har sannelig vært nødt til å være med meg på mye galskap.

Kollisjon

Med trange, hullete jeans, tuppert hår og en alvorlig svakhet for Pink Floyd og Black Sabbath, lå det meste til rette for en front mot front-kollisjon med kulturen i det pinsekarismatiske miljøet på 80-tallet.

– Jeg kunne ikke være meg selv, og lidenskapen for den tunge rocken dro meg ut av menigheten. Jesus forsvant ikke, men fokuset mitt var på bandet jeg spilte i og identiteten min var i rocken, forteller Birdie.

Som en magnet

Det var på denne tiden at opptøyene i Christiania startet, og Birdie fikk øye på et brorskap av hardbarkede menn.

– Det jeg så var som en magnet på meg. Det rå, svette og mandige fellesskapet traff noe inni meg.

– Var denne fasinasjonen et svar på noe du savnet i livet ditt?

– …

  • Les av portrettet av frontfiguren i Pilgrims . Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg