Tar et oppgjør med «kristen» islamfrykt Kristenliv
NY BOK: – Dessverre går mange kristne i bresjen for å vise innvandrere en kald skulder.

 

kvaran-ellinett

FORFATTER: Britt Kvaran Elli (61), forkynner, forfatter og oversetter. Gir ut boken «Trussel eller mulighet? Et bidrag i kampen mot islamfrykt» på eget forlag denne uken. Lanseringen skjer mandag på Scene 5, Lillestrøm Kultursenter. Har tidligere skrevet bøkene «Jeg våget å leve» (1997) og «Frykt ikke – påbud eller tilbud» (2000).

– Er du spent på reaksjonene når din nye bok «Trussel eller mulighet? Et bidrag i kampen mot islamfrykt» lanseres?

– Litt, men samtidig har jeg en veldig ro. Jeg føler meg på hellig grunn, egentlig. Dette har vært et kjærlighetsprosjekt som har pågått over år.

– Hva slags kjærlighetsprosjekt?

– I 2009 ble jeg kjent med en muslimsk kvinne. Det ble starten på et hjerteønske om å komme muslimer i møte og bruke deres tro som et utgangspunkt for å vise dem hvem Jesus virkelig er. Jeg fikk en kjærlighet til arabere for å nå dem med evangeliet. Som kristen hadde jeg fram til da bare hørt om alt det skumle som sto i Koranen. I møte med henne ønsket jeg å vite mer, derfor leste jeg gjennom Koranen, en engelsk oversettelse som er godkjent av iranske myndigheter.

For meg blir det viktig å ikke sable ned islam.

– Hva skjedde under lesingen?

– Jeg ble stadig mer overrasket over alle ting vi har felles, for eksempel Israel som Guds utvalgte folk, alle løftene til Israel, Jesus som frelser og en hellig person, dog ikke som Guds sønn. Jeg fant at det ikke står noe sted i Koranen om at jøder eller kristne skal drepes. Det fikk meg til å tenke at det kanskje var mer jeg hadde hørt om innholdet i denne boka, som faktisk ikke stemmer. Jeg begynte å se at muslimenes tro ikke nødvendigvis er en motsetning til evangeliet, men et godt utgangspunkt for å la dem forstå hele evangeliet.

– Er det dette du vil formidle gjennom boka?

– Ja. Hvordan kan vi opprette dialog med og broer til muslimene, så vi kan nå dem med budskapet om Jesus som frelser? Jeg vil opplyse, fylle inn noen kunnskapshull, spesielt blant kristne. For om ikke vi hjelper flyktningene som kommer til Norge, som oftest er muslimer, hvem kan gjøre det da?

– Hvordan kan vi bygge en slik bro?

– For meg blir det viktig å ikke sable ned islam, eller fortelle muslimer hvor ille deres Gud er. Vi må heller møte dem på et nivå som gjør at de får tillit til oss. Det begynner ikke med å rakke ned på det de tror på. Dessverre er det den stemmen vi ofte hører i Norge.

Flere muslimer sa til meg at de aldri hadde hørt noen kristne snakke til dem på den måten før.

– Preges vi for mye av frykt i møte med muslimer?

– Ja. For hvordan kan vi elske noen vi frykter, og hvordan kan vi vinne noen vi ikke elsker? Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men frykt. For frykt hindrer oss i å gi av oss selv, senke skuldrene og våge. Hvordan kan vi vinne dem hvis ikke vi vil bli venner med dem? Jeg husker tiden etter 22. juli, hvordan mange av oss tenkte at dette måtte være gjort av en araber. 22. juli-kommisjonen bestilte en rapport om hva som skjedde av trakassering av folk med arabiske trekk og muslimsk klesdrakt det første døgnet etter massakren. Det skremte meg og  jeg begynte å tenke på alle fordommene vi som nordmenn har overfor muslimer. Jeg tenkte på mitt eget møte med Koranen to år tidligere.

– Hjalp lesingen av Koranen deg i å nå muslimene med evangeliet?

– Ja, det gjorde meg bedre i stand til å kommunisere med min muslimske venninne, og i evangelisering på gata kunne jeg bruke felles referanserammer. Flere muslimer sa til meg at de aldri hadde hørt noen kristne snakke til dem på den måten før. I møte med dem klarer jeg ikke å høre annet enn Hagars rop fra ørkenen om frelse for seg og sine barn.

– Blir frykten et hinder for å nå muslimer med evangeliet?

– Det kan det bli. Nå har vi misjonsmarken rett utenfor stuedøra, og dessverre går mange kristne i bresjen for å vise dem en kald skulder. Vi har fått for ensidig informasjon, som kun er myntet på ekstremisme. Muslimer blir syke av å oppleve seg mistenkeliggjort i storsamfunnet. Da oppnår vi ikke noe annet enn å isolere dem ytterligere. Kristne må komme ut av skyttergravene.

– Kan vi ikke bli for naive også?

  • Les svaret og resten av artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer