Opp av asken Reportasjen
Mørket lå dypt og langvarig over Credokirken. Endelig er det daggry.

 

Ti år hadde gått. Tidligere medlem i Levende Ord, Irene Birkeland, hadde ikke orket å sette sin fot i Credokirken siden krisen i 2006. Bitterheten. Sårene. Vonde minner. Det ble for mye.

– De første årene kjente jeg smertene fysisk.

Irene beskriver følelsene som en fiskekrok. Hun prøvde å komme seg vekk, men det var umulig. Alt var fortsatt der – inni henne. Hun var som fanget.

Flyktet fra Bergen. For å forstå Irenes følelser, må vi tilbake til barndommen hennes, mer konkret til en noe broket barndom. Derfor betydde det ekstra mye da familien Flåten åpnet sitt hjem for Irene. Etter hvert ble hun som en ekstra datter. Hun var med på alt fra fredags-tacoen til familieferier.

Under krisen ble derfor to familier revet fra henne. Altså både menigheten og Flåten – som flyttet vekk fra bergensområdet.

Fiskekroken, som hadde sittet dønn i ti år, bare slapp.

Irene fikk seg ikke til å gå i menigheten som hun følte at sviktet Flåten. Ikke en gang da bestevennen Marita Moltus datter konfirmerte seg i Credokirkens lokaler, klarte hun å dra. Irene dro heller til festen etterpå.

– Det hyklerske huset kunne de bare ha for seg selv.

Irene sukker. Deretter smiler hun lettere oppgitt og rister på hodet.

– Ja, huff. Jeg må bare si det som det var. Slik følte jeg det.

Vi sitter og lunsjer på Haukeland sykehus. Irene forteller at hvorfor hun flyttet vekk fra Bergen. Hun endte opp i Knarvik noen mil nord for vestlandets hovedstad. Hun orket ikke lenger å dele kommunegrense med sin gamle menighet.

– Jeg tenkte kanskje at jeg skulle få litt mer hvile. Jeg vet ikke hvor mye det hjalp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ks-credo-ronhovde-2-nett

ENDELIG HJEMME: Irene Birkeland forlot Levende Ord under krisen i 2006. Sinnet mot menigheten og de nye pastorene var så sterkt at det plaget henne fysisk. – I dag står Tanja (pastorkona) og jeg sammen hjerte til hjerte, både i kvinnearbeidet og misjon, forteller hun.

Transformerende tunnel

Så var det Todd White, da. I sommer besøkte han Credokirken og Bergen for andre gang. Denne gangen måtte menigheten finne seg i å leie Åsanehallen. Vestlendingene hadde hørt nyss om hva som foregikk første gangen og ville ha smaken på det samme.

– Selv om Credokirken arrangerte, hjalp det at det skjedde i andre lokaler. Det var stort, mørkt, mye folk og nærmere hjemme. Jeg kunne forsvinne i mengden.

I tillegg var venninna Moltu, som egentlig hadde gitt opp å få Irene tilbake i menigheten, tydelig på at hun måtte bli med.

Kvelden kom. Irene kjente et ubehag. Hun hadde hørt om bønnetunnelen til White. Hun visste også at pastorparet Olav og Tanja Rønhovde, ekteparet som Irene opplevde hadde «kuppet» pastorvervet fra Enevald, sannsynligvis skulle være forbedere der.

– De skulle ikke få legge hendene på meg. Glem det. Det var det siste de skulle få lov til, minnes hun.

Navnet Levende Ord en veldig dårlig klang i byen.

Irene klarer ikke helt å forklare hvorfor, men litt mot sin vilje går hun i bønnetunnelen. Da skjer det noe. Irene er helt uforberedt.

– Guds kjærlighet bare kom. Den Hellige Ånd! En fysisk varme. Fiskekroken, som hadde sittet dønn i ti år, bare slapp.

Irene sa ingenting til noen om opplevelsen. Hun gikk hjem og la seg.

– Den natten sov jeg uten å våkne med angst. I fred.

– Det var nytt?

– Helt nytt. Det var en fremmed følelse.

Knusende kall

I Credokirken sitter Olav og Tanja og forteller Korsets Seier om hva som foregår. Olav forteller om marerittet fra 2006.

Olav kjenner godt til menighetskriser. Pinsemenigheten på Voss, hvor han tjente som ung, ble splittet i tre små menigheter etter en lengre indre kamp. Han minnes også 1989 da noen ledere ønsket at Åge Åleskjær skulle fratre som pastor i Oslo Kristne Senter.
Siden 1997 var Olav misjonsleder i Levende Ord. Noe ønske om å bli hovedpastor fantes ikke, forteller han.

Midt under krisen…

  • Les artikkelen om gjenreisning av Credokirken, tidligere Levende Ord. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer