Gjennom sorgen Samtalen
Kona Marianne sto ved roland utbults (65) side gjennom hele hans sangkarriere. I mars døde hun.

 

Hørte du at min kone døde i mars? spør Roland Utbult uten forvarsel.

Planen var å starte rolig; snakke om vær og vind, kanskje, for det blåser kraftig i Stockholm denne dagen, selv om sola skinner fra skyfri himmel. Det er visst de spede restene av uværet «Karl» som besøker den svenske hovedstaden. Mykne opp den 65 år gamle politikeren og sangeren, før vi går inn på det mer personlige.

Men spørsmålet kommer nesten før vi har fått satt oss i kafeen inne i det svenske riksdagshuset, etter at Utbult først har gitt en liten privat omvisning i nabofolkets svar på Stortinget. Tapet av kona Marianne preger fortsatt Roland Utbult.

– Det er mange nordmenn som kjente henne godt, blant annet Egil Svartdahl. Det var en stor tragedie, for hun var en fantastisk person, sier han.

Marianne døde av kreft. Hun var syk i åtte måneder før kroppen ga opp.

– Hvordan går det med deg?

– Jeg sier som så, at etter omstendighetene går det bra. Jeg har jo to sønner, og en av dem har fått et barn under denne perioden. Så sorgen og gleden vandrer sammen, sier Utbult.

– Savnet kommer til å være der resten av livet. Det sies at sorgen er tidsbestemt, og det er mulig. Men hvor lenge den er der, det vet jeg ikke.

Det sies at sorgen er tidsbestemt, og det er mulig. Men hvor lenge den er der, det vet jeg ikke.

Ikke bitter

Roland Utbult har sittet i Riksdagen for partiet Kristdemokraterna i seks år nå, etter å ha blitt valgt inn i 2010 gjennom personstemmer. For oss nordmenn er han nok likevel mer kjent for sine musikalske evner.

Han har gitt ut et titalls album, og er en velkjent gjest på norske scener i kristen regi. Den første LP-en ga han ut i 1975. Kona har stått ved hans side hele tiden. De to giftet seg i 1974.

– Musikken har hjulpet meg gjennom sorgen, sier han, mens han tar en bit av kaken han har kjøpt seg.

Kafeen her i riksdagshuset blir jevnlig besøkt av politikerne. Utbult selv er innom «et par ganger om dagen», ifølge ham selv, og stadig vekk rekker han en hånd til en partikollega som slentrer forbi. Det følges av et «unnskyld», og dermed er vi tilbake i samtalen.

– Jeg har faktisk skrevet tre sørgesanger gjennom denne perioden. Men ikke sørgelåter som er fryktelig triste. Det finnes noe mer i dem. Håp. Takknemlighet.

Han tenker seg om.

– Jeg valgte takknemlighet framfor bitterhet fra begynnelsen av. Det har hjulpet meg mye.

– Hvor enkelt har det vært? Dere ble tross alt frarøvet mange gode år sammen?

– Min kone var et veldig klokt menneske. Hun sa at hun ikke var redd for å dø, men at hun ikke var ferdig med livet. Og det er klart at det er veldig trist at vi ikke fikk de gylne årene sammen. Men jeg valgte å være takknemlig. Jeg fikk 42 år sammen med et fantastisk menneske. Hun var så vakker, så klok. Derfor har takknemligheten vært dominerende.

Han legger til:

– Men så kommer det stunder der sorgen kommer over en igjen.

Mennesker attraheres ikke av underholdning.

Sang i Riksdagen

Lørdag 22. oktober besøker Roland Norge, når han sammen med koret FRI holder konsert i Filadelfiakirken i Oslo. Det er den eneste konserten han holder i Norge i høst. Som politiker blir det begrenset med tid til store turneer.

Det betyr ikke at han ikke benytter anledningen til å synge. Det fikk hele det svenske folket merke i april 2011. Da ble han den første personen noensinne som sang fra talerstolen i Riksdagen, og innslaget ble nøye bemerket i riksmediene.

– He, he. Ja. Alle her i Riksdagen vet at Utbult har sunget i debatten. Det er velkjent i Sverige, vedgår han.

– Hvorfor gjorde du det egentlig?

– Jeg sang en sang som het «Elsas vise», i sammenheng med en sak som var oppe i sosialkomiteen om erstatning for overgrep i barnehjem på 1900-tallet. Jeg hadde gitt et løfte til en god venn av meg at når den saken kom opp, skulle jeg synge «Elsas vise». Den sangen passet, for i sangen er Elsa oppe i samme situasjon. Så da bestemte jeg meg for å gjøre det.

Han ringte ordstyreren på forhånd, for å høre om det i det hele tatt var greit. Ingen hadde tross alt sunget i Riksdagen før ham.

– «Noe sådant kan vi ikke forby», sa han til meg. Da fantes det en åpning. Så, da jeg hadde sunget, kom en sosialdemokrat bort til meg. «Nå kan ikke jeg ta replikk,» sa han. «For da må jeg også synge.»

Utbult ler.

– Var du nervøs?

– Jeg har sunget tusenvis av ganger før, så jeg var ikke nervøs. Men jeg var spent på hvordan det skulle gå. Én ting er å synge ved pianoet i kirken, men dette var Sveriges riksdag. Så spent var jeg. Jeg ba jo til Gud.

– Hva ba du om?

– Jeg ba for Guds rike, for min kone, for min familie, for fedrelandet. Jeg vet ikke alt hva…

  • Det var innledningen: «Mennesker attraheres ikke av underholdning, men av det som hjertet kan uttrykke», sier musikanten og politikeren i avisen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg