Forandringsagenten Samtalen
Ingrid Erøy Fagervik (39) er både direktør og redaktør. Men mest kjent er hun for å ha tegnet noen ugler.

 

– Dette koster meg mye, sier Ingrid.

– Hva da?

– Å bli intervjuet. Jeg kommer ikke til å sove godt på flere døgn.

Det påfølgende smilet fra den ferske direktøren gir oss håp om tilgivelse.

Fra gård

Historien til den ferske kommersielle direktøren og innovasjonsredaktøren i Vårt Land begynner på en gård i indre Ryfylke. På gården Erøy i bygda Erøy, mellom en kirke og et bedehus, vokser Ingrid opp som storesøster til to brødre. Barndommen var en potpurri av søndagsskole, kustell, kor og sauesanking i fjellet.

Har en arv

– I et intervju i Dagens Næringsliv sier du at du er utrustet med mye bedehuskompetanse. Hva legger du i det?

– Bedehuset var på mange måter navet i bygda vår. Det var der ting skjedde. Det var der det var basarer, aktiviteter og liv. Når jeg snakker om bedehuskompetanse, så handler det om at jeg har mine røtter der, og er bevisst den arven jeg bærer med meg, sier Ingrid og leter etter ordene.

– I en tid der alt er i kraftig forandring, og der gamle sannheter stadig er oppe til diskusjon, er det viktig for meg å vite hvor jeg kommer fra.

Mange trodde nok at jeg var tryggere på meg selv og mer vant til å snakke foran folk enn det jeg var.

Til tv

Behovet for å lære og å forstå ledet Ingrid inn i journalistenes rekker. Som 15-åring hadde bondejenta jobb i Agderposten, og via erfaring i lokal-tv ble plutselig Ingrid å se som nyhetsanker i TV Norge.

– Hva gjorde det med deg å bli et kjent fjes tidlig i 20-årene?

– Det er vanskelig å se selv hva det gjorde med meg, men å lede nærmere tusen direktesendinger ga meg mange adrenalinkick og spennende utfordringer. Samtidig er bransjen åpenbart overfladisk og usunn på mange måter, og jeg har aldri savnet den.

– Begynte folk å oppføre seg annerledes rundt deg?

– Nei, det tror jeg ikke de gjorde. Men mange trodde nok at jeg var tryggere på meg selv og mer vant til å snakke foran f olk enn det jeg var. Å lede nyhetssendinger er jo noe du gjør alene i et studio, så kompetansen til å snakke foran folk har jeg måttet trene på utenfor tv-studio,  sier Ingrid og varmer seg på kaffekoppen.

Rom for kreativitet

Tross kometkarriere innen journalistikken og redaktørtittel før fylte 31, så er det ugler, elefanter og sterke farger de fleste forbinder med ryfylkingen.

– Det begynte rett og slett som et overskuddsprosjekt. Jeg hadde jobbet hardt hele livet og var ikke vant til å ha så mye fri. Men da jeg ble mamma for første gang og gikk ut i mammapermisjon, fikk kreativiteten tid og rom, forteller Ingrid.

Ideen til bedriften Blafre, som i dag selger matbokser, flasker, termoser, kort, tekstiler med mer i over 600 butikker fordelt på ti land, startet med litt skribling på en lapp.

– Jeg var ingen grafisk designer, men har alltid likt å tegne og vært glad i farger. En venn utfordret meg til å begynne å produsere kort med utgangspunkt i de naive tegningene jeg hadde laget, og det ble starten på det hele.

Prisbelønt

Inn i en skog av rosa og lyseblått kom Ingrids fargesterke design som en virvelvind.

Ingrid og ektemannen Remi satset sparepengene, og ble gründere på heltid. Mens Remi hadde ansvaret for salg og produktutvikling, var Ingrid designer og administrativ leder. Ekteparet ble et radarpar også som kolleger, og i tillegg til gode driftsresultater har Ingrid vunnet pris som «årets kvinnelige gründer».

– Hvorfor tror du din strek og produktene dere selger har blitt så populære?

– Vi traff nok et behov da vi startet for 11 år siden, mangfoldet i butikkhyllene var lite og det var enda færre norske produsenter. Vi ble oppfattet som et friskt pust. Men først og fremst har vi jobbet knallhardt og hatt en bratt læringskurve.

– Det at du sa opp den faste jobben du hadde og kastet deg inn i dette, sier det også noe om din personlighet?

– Ja, det tror jeg det gjør. Og jeg tror at denne evnen til å tørre å satse er en av de viktigste egenskapene som trengs når man ønsker å gründe fram noe nytt.

Nye koster

– Ifølge tall fra Finansavisen har dere til salt på grøten. Hvordan har det preget deg at du har fått penger mellom hendene?

– Hvis du tenker på driftsresultatet, så har det variert sterkt, og de årene vi har generert overskudd, har vi brukt mesteparten til videre drift, og også hatt muligheten til å støtte ideelle aktører. I 2011 hadde vi muligheten til å ta ut litt penger av firmaet, og de investerte vi i en hytte på

Helgelandskysten der Remis familie har sine røtter, forklarer Ingrid.

I dag står bedriften på stødige bein. Og når Ingrid gjør comeback i Vårt Land, er det nye ansatte som skal fylle hennes plass.

– Jeg fryder meg over dette skiftet. At eierskapet til prosjektet plasseres hos flere og at nye ideer får rom, er akkurat slik det skal være på det stadiet bedriften er inne i nå, forklarer gründeren.

Jeg tenker om Gud at han er full av omsorg og kjærlighet.

Møtet med Rimehaug

Etter årene i TV Norge gikk Ingrid til jobb i Vårt Land.

– Det var Vårt Land jeg ville til. Jeg kan fortsatt huske mitt første møte med redaktør Erling Rimehaug. Å møte en mann med så stor oversikt og kunnskap om de lange linjene i samfunnsutviklingen, imponerte meg stort etter årene i tv.

Etter seks år som gründer på heltid er det igjen Vårt Land som skal fylle arbeidsdagen hennes.

– De nyeste tallene forteller at Vårt Land mister lesere. Frykter du at det blir vel så mye avvikling som utvikling framover?

– For meg er Vårt Land mye mer enn en jobb. Tenk deg hva som skjer om Vårt Land blir borte. Hvem skal da fasilitere de offentlige samtalene om tro, som vi i dag legger til rette for?

Ingrid snakker engasjert

– Samfunnet er kanskje mer enn noen gang preget av tro og eksistensielle spørsmå. Oppdraget vårt blir da å være best på dette stoffet. Vi har både historikken og kompetansen på vår side, sier Ingrid som et øyeblikk minner om en gateselger.

Nytt prosjekt

– Du beskriver Vårt Land som en arena for samtale om tro. Skal avisen også komme med noen tydelige svar?  

– Vi har et veldig tydelig oppdrag, og kommentatorene våre har modige meninger. Så er nok journalister flinkere til å stille spørsmål enn å komme med direkte svar.

– Fra misjonsorganisasjonene og de frikirkelige miljøer hevdes det gjerne at avisen er i overkant feilsøkende i møte med disse. Vil det merkes at det er en frikirkelig innovasjonsredaktør på plass?

  • Det var innledningen. Les svaret og resten av intervjuet med den nye redaktøren i Vårt Land. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg