Fra loven til nåden Samtalen

«I Evangeliesenteret står politi og røver på samme plattform.» Slik pleide Ludvig M. Karlsen å omtale seg selv og trond eriksen (53).

 

Trond Eriksens rulleblad er plettfritt og han har aldri gjort en flue fortred. Lovens håndhever møter likevel kriminelle og utslåtte med mer nåde enn de fleste av oss. Den tidligere politimannen har nemlig sett hva som ligger bak. Det gjør ham myk om hjertet og utrettelig i jobben som daglig leder i Evangeliesenteret.

I nyoppussede lokaler i Klostergata i Moss inviterer Trond Eriksen på kaffe. I 2014 flyttet Evangeliesenteret hele administrasjonen fra Oslo til Moss, og nyter det. Trond har allerede rukket en tur til Sarpsborg på morgenen. Lederen i Evangeliesenteret er ikke av reisende slekt, selv om han har giftet seg inn i en, men har flere reisedøgn enn de fleste.

– Medgiften inn i ekteskapet med Anita, som er niesen til Ludvig Karlsen, var å kjøpe seg campingvogn, ler Trond. Han angrer for øvrig verken på ekteskapet eller campingvogna. Begge deler har vært til stor velsignelse!

Læringskurven er bratt i Evangeliesenteret.

Trond blar i et Korsets Seier og peker på portrettintervjuet av Willy Dahlskås.

– Han og jeg er fra samme Metodistkirke på Notodden. Vi er litt ulike årganger, men jeg husker ham. En gang vi var ute på et sykehjemsbesøk, svimte jeg av i armene til Willy! Jeg sto og sang og spilte, og de gamle må jo ha det så varmt, så det gikk helt rundt for meg, ler Trond.

– Bak meg sto Willy og tok imot. Jeg husker jeg fikk en Solo, den gangen var de på bitte små flasker! Men den tilførselen av væske reddet meg.

Et solid og kristent hjem, er karakteristikken Trond gir på sitt barndomshjem. Han hadde godt voksne foreldre, og en eldre søster. Pappa jobbet på Hydro, mamma på sykehuset.

Mistet mamma

– Det var en viss risiko rundt fødselen min. Mamma var rammet av tuberkulose, så legen sa at hun helst ikke burde få barn. Å bli gravid var ikke en god ting, ifølge legen. Men mamma gjennomførte, og jeg kom til verden til tross for legens anbefaling om at jeg ikke burde få livets rett. Hun fødte meg med risiko for sitt eget liv. En noe underlig start på livet, kan du si.

Oppveksten var preget av skolegang, skolekorps, ulike former for idrett. Men så kom slaget: Mamma døde. Trond var bare 16 år. Da hadde han allerede fulgt tre besteforeldre til graven. Så mye tap i en allerede utfordrende epoke i livet satte sine spor uten at han tenkte så mye over det da. Han fylte hverdagen med aktiviteter, og ble fort moden. Og han tok en pause fra det kristne miljøet.

– Mamma hadde holdt bremsene på i livet mitt. Da hun døde kom en slags rastløshet over meg. Jeg fant ikke så lett fotfeste eller tilhørighet. Det er kanskje vanskelig for mange å forstå i dag, men jeg var temmelig overaktiv som ung.  Men musikk og idrett fylte en del av tomrommet.

Jeg gikk noen runder med meg selv. Jeg kjente igjen tapsfølelsen fra tenårene. Alt kom tilbake.

Musiker

– Vi var fem gutter som spilte i bandet «Swinging Ducktales». Vi møttes en del i et lydstudio, og hit kom det kristne radarparet Curt og Roland innom. De hadde møtekampanje i byen. Vi ble mektig imponert av dem som musikere, og en av gutta i bandet dro på møte for å høre dem spille. Det hadde jeg ikke ventet meg. Han var jo ikke frelst selv ennå. En kveld spurte han meg om jeg ville bli med ham på møte, og fra det øyeblikk jeg sa ja, var det egentlig gjort. Jeg hørte ikke bare kameratens stemme, men Guds stemme. Jeg visste tiden var inne for å komme tilbake til Gud.

Stemmen skjelver lett og det blir vått i øyekroken når Trond Eriksen minnes et av sitt livs største øyeblikk.

– Jeg hadde hatt mange tanker om at jeg var på feil side. I møtet den kvelden sto jeg opp, banet meg vei forbi en full benkerad, kastet et blikk på kameraten min som sto litt lengre bak, og han ble med meg fram…

  • «Vi mistet et barn, vårt første barn. Hun het Lena», forteller Trond Eriksen mens tårene renner. Les artikkelen: Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg