Stor kropp på tynne ben Leder
Årsverkene er få i Pinsebevegelsen nasjonalt.

 

Om du har drømt om å kjøre inn den lange alleen til Pinsebevegelsens hovedkvarter, bli servert noe godt å drikke av det fulltallige sekretariatet i den fasjonable lobbyen, før du geleides til Lederrådets hovedkontor i toppetasjen, står du i fare for å bli skuffet.

Ikke et vondt ord om kaffemaskinen eller de to pultene på grupperommet som Lederrådet disponerer i dag, men fasjonabelt er det ikke. Og det er greit. Men kanskje er dette tiden for å spørre om Lederrådet og resten av det sentrale apparatet i bevegelsen vår disponerer nok ressurser til å betjene bevegelsen på den måten som gir maksimal effekt.

Kanskje har aldri behovet for et dyptpløyende teologisk arbeid vært større enn nå.

I enhver frivillig organisasjon og bevegelse finnes det noen strukturelle vippepunkt. Blir en organisasjon for topptung, tappes raskt lokalt initiativ og eierskap. Blir sentralledelsen for svak, kan det hindre insentiver som skaper vekst og framgang lokalt.

Å diskutere struktur og ansvarsfordeling i vår bevegelse har historisk sett vært delikat. For mange pinsevenner, og ikke minst for vår grunnlegger, var ordensspørsmål sentral teologi. Dette bør likevel ikke få hindre en fornuftig samtale om Pinsebevegelsen sentralt er rustet til å ta tak i de oppgavene som nå ligger og venter.

Samtidig som en ny tilsynsordning er varslet, ligger et hundretalls menigheter, spesielt i distriktene, og gisper etter luft. Mens det arbeides på høygir med Led-konferanser regionalt og nasjonalt, krever medievirkeligheten en pro-aktiv og gjennomtenkt tilstedeværelse. Listen over menigheter og enkeltpersoner som har behov for hjelp eller mekling er lang, og kanskje har aldri behovet for et dyptpløyende teologisk arbeid vært større enn nå.

Et hundretalls menigheter, spesielt i distriktene, og gisper etter luft.

Det fantastiske er at mange av disse utfordringene blir løst, takket være oppofrende enkeltpersoner og sjenerøse menigheter. Lederrådet gjør maksimalt ut av sine drøyt to årsverk, og frivillige ildsjeler, det være seg i Teologisk refleksjonsgruppe, Etisk Råd eller Meklingsrådet, redder oss på jevn basis. Men hvis det får feste seg et inntrykk av at store utfordringer løses uten tilførsel av tilstrekkelige ressurser, står vi i fare for å lure oss selv.

En stor dogmatisk debatt om organisasjonsstruktur kan vi spare hverandre for, men en levende bevegelse trenger en fleksibilitet som gjør den robust i møte med den virkeligheten den til enhver tid møter.

 

 

kommentarer


Anbefalte innlegg