Hareides parademarsj Leder
Knut Arild Hareide ønsket å støtte de homofile. Han endte opp med å støte sine kjernevelgere.

 

I etterdønningene av Orlandomassakeren, der 49 mennesker ble drept i en nattklubb for homofile, er det lett å forstå at Knut Arild Hareide ønsket å tydeliggjøre sin støtte til en minoritet i sorg. Men bildet av KrF-lederen i den utagerende Pride-paraden, som er kjent for å definere frihet som grenseløshet på det seksuelle området, skurrer for mange. I etterkant av stuntet har Hareide måttet møte både meningsmålinger lavt på fire-tallet, og oppgitte partifeller i oppvaskmøter.

Ideen om at Norge er fylt med kristelig-demokratisk anlagte mennesker, som hadde flokket seg om KrF dersom de bare hadde tonet ned sine mest provoserende saker som motstanden mot abort, og homofilt samliv – er en yndet teori for mange i KrF. I debatten om partiets bekjennelsesparagraf var det fra sentrale ledere ikke grenser for hvilke høyder partiet kunne nå om de bare kvittet seg med den pålagte bindingen til kristen tro, som denne paragrafen sikret. Ettertiden har gjort en dårlig jobb med å understøtte dette.

Det er lett å forstå partiledelsens utålmodighet med å nå nye velgere.

I 2010, etter at Dagrun Eriksen som leder for partiets strategiutvalg tok til orde for å avblåse kampen mot homofile ekteskap, var partiets «grand old lady», Reidun Brusletten,  intervjuet i partiets eget organ, Idé. Der viser hun en grunnleggende kjennskap til partiets velgere når hun uttaler at for henne selv, og mange andre i KrF, er kampen for familien og den klassiske kristne forståelsen av ekteskapet like grunnleggende som kampen for det ufødte barnet i mors mage. Eriksens forslag ble i 2010 skutt ned etter noen timer, av en tydelig presset og utilpass Knut Arild Hareide.

På tross av sterk uenighet innad i programkomiteen, valgte komiteen med Dagrun Eriksen i spissen, å slette kampen mot homofile ekteskap fra sitt programforslag for 2017-2021. Knut Arild Hareide sier til VG i sammenheng med Pride-paraden at han nå støtter dette linjeskiftet hos KrF.

I en tid der de store temaene preger samfunnsdebatten, trenger vi et frimodig og  tydelig kristent verdiparti.

Det er lett å forstå partiledelsens utålmodighet med å nå nye velgere, og sentralt i partiet kunne man sikkert ønsket seg at flere stemte KrF på grunn av deres tydelige miljøprofil, deres prioriteringer innen samferdsel eller mellomposisjon i økonomisk politikk. Men undersøkelser viser gang på gang at KrF-velgere i veldig stor grad stemmer på dette partiet fordi de ønsker å ha stemmer på Stortinget som taler de svakes sak, og reiser seg og kjemper for de kristne verdiene. Kjernetroppene er aktive kristne med adresse på Sør- og Vestlandet. Med dette bakteppet er det potensielt svært risikofylt å føre partiet, som jevnlig kjemper mot sperregrensen, inn i en ny debatt om homofili. Dette vet Hareide, og derfor provoserer parademarsjen mange parti-olk.

I en tid der de store temaene preger samfunnsdebatten, trenger vi et frimodig og  tydelig kristent verdiparti. At KrFs leder skal tale tydeligere enn landets biskoper i betente teologiske spørsmål, er for mye å forvente, men partiledelsen bør spørre seg om en ny homofilidebatt er det beste de kan gi velgerne nå. KS

 

kommentarer


Anbefalte innlegg