Helbredet på dødsleiet Reportasjen
Første gang Rita møtte Jesus, var hun allerede i himmelen.

 

– Jeg tror det er meg dere ser etter, sier Rita Edvardsen (56).

Hun kommer gående langs veien med hunden Buck ved sin side. Vi har avtalt å møte Rita i hennes eget hjem denne ettermiddagen, og den firbeinte vennen hennes passer godt på henne overfor de nyankomne fremmedfolkene mens hun leder oss ned til den koselige kjellerleiligheten på Stathelle i Telemark.
Buck rikker seg nesten ikke fra Rita. Han har passet på henne helt siden den dagen hun ble funnet av hjemmesykepleierne, liggende på gulvet i sin egen leilighet, med Buck ved sin side.

Det var i desember sist år, rett før jul. Rita ble sendt til sykehuset, der hun ble liggende i koma. De to sønnene hennes ble tilkalt for å få muligheten til å ta farvel med henne. Hun hadde hatt kreft det siste året. Nå hadde hun tapt kampen, og det var tid for å ta farvel.
Så skjedde miraklet.

Familien min forteller at jeg snakket med mamma, som har vært død i flere år, mens jeg lå i koma.

Broren døde

– Det siste året har vært tøft. Det har snudd opp-ned på hele livet, sier Rita.

Vi sitter i solsteken på plattingen ved den grønne uteflekken, og Buck har krabbet opp i fanget hennes. For et drøyt år siden, i april 2015, fikk hun beskjeden: Hun hadde kreft. Legene fant først en svulst mellom synsnervene bak i hodet. Da de undersøkte nærmere, viste seg at hun også hadde en svulst i høyre lunge, og det var spredning til sju lymfer.

Svulsten i hodet måtte vente, det hastet enda mer å operere lungen, for kreften var av den aggressive typen.
Rita var ikke alene om å få livet endret: Kort tid i forveien hadde broren hennes fått den samme beskjeden. De to søsknene fikk samme type kreft, i det samme året.

5. oktober døde broren.

– Jeg var på Rikshospitalet og ble operert, og dro hjem så jeg akkurat rakk begravelsen. Jeg fikk ikke sagt «ha det» til ham, men ble kjørt i rullestolen til begravelsen, sier Rita stille.

To måneder senere skulle det være hennes tur.

Fantes ikke håp

I desember 2015 ble hun funnet livløs på gulvet i sin egen leilighet. Buck lå med snuten over magen hennes, og forsøkte antakelig å få liv i matmoren.

– Hvor lenge jeg hadde ligget der, er det ingen som vet. Selv husker jeg ingenting.

Eldstesønnen Robert var i Molde, og ble tilkalt av sykehuset for å ta farvel med moren. Han rakk det siste flyet, for dagen etter kunne det være for sent. Det fantes ikke håp for Rita.

Men noe skjedde med henne der hun lå i koma i sykesengen.

  • Les resten av artikkelen. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer