Arvingen Samtalen
Som sin bestefar Billy Graham, ivrer will graham (41) etter at Guds ord skal få lede mennesker til frelse og et forvandlet liv.

 

Skrevet av Karl Andreas Jahr og Audun Bull Kristiansen.

Will Graham kniper øynene igjen. Noen røde ringer kan skimtes under gluggene. Han sukker lett.

– Ja, du skjønner, jeg talte i Australia forrige uke. Så dro jeg hjem noen dager, så dro jeg hit. Jetlagen tar knekken på meg.

– Det høres ut som et tøft liv?

– Jeg er på jobb, som folk flest. Og jeg er heldig med at jeg har en fantastisk jobb. Det er ikke alle forunt.

Graham forteller at han har gledet seg til å komme til Skandianavia. Bestefar Billy har vært her før, men aldri i Tromsø.

– Det var fantastisk, sier Will.

– Jeg elsker kulden. De fleste liker varmen best, har jeg inntrykk av, men ikke jeg.
Graham begynner så smått å snakke seg varm.

– Jeg er imponert over nordmenn.

– Jasså?

– Ja, jeg har hørt at de er like kalde som været her. Og tøffe, med vikingblod og sånt, sier Will.

– Men de er så imøtekommende, vennlige, morsomme og varme. Og så snakker de fantastisk bra engelsk. Det kan jeg sette pris på fordi jeg er veldig fascinert av språk, ulikt andre amerikanere, sier han og bryter ut i latter.

Hvis man ikke setter sin lit til Jesus, kommer man til helvete.

Helvete uten Jesus

Mye har forandret seg siden Billy Grahams unge dager.

Første gang Billy Graham dro til England, reiste han med båt. Han kunne være borte i seks måneder av gangen, uten å kunne prate med familien. For å spøke, så kunne barna hans spørre moren sin: «Hvem er den mannen som ligger ved siden av deg i sengen?», da han kom hjem igjen. Billy Graham skulle ønske han kunne ha tilbrakt mer tid med barna sine. Han har derfor rådet Will til å ikke ta på seg for mange oppdrag, men konsentrere seg om evangelistiske møter.

Derfor er han nå på norgesturné.

Intervjuet med Will, sammen med Adresseavisens journalist, innledes med en bønn om at samtalen skal virke oppmuntrende. Så deler Will om sitt møte med Guds kjærlighet.

– Det første jeg tenker på som Gud gjorde, var å gi meg en fantastisk familie. Både familien jeg vokste opp i og den jeg har i dag med kone og barn. Men den største kjærlighetshandlingen er det han gjorde for meg. Jesus tilga meg og ga meg en ny start.

Will frykter at fasaden vår kommer i mellom og er årsaken til at flere ikke tar imot.

– Med å være kristen mener jeg å ha et personlig forhold til Jesus, ikke å være religiøs. Det er mange religiøse mennesker i verden. Faktisk kommer det til å være mange religiøse mennesker i helvete. De går i kirken, de har gått på søndagsskolen, de eier bibler, de gjør gode ting.

Amerikaneren myser litt før han fortsetter:

– Men hvis man ikke setter sin lit til Jesus, kommer man til helvete.

41-åringen har som sin far og farfar reist verden rundt. Han merker seg at alle mennesker har de samme grunnleggende behovene. De lengter etter glede, kjærlighet og lykke.

– Disse tingene virker så vanskelige å få grep på. Men de finnes i Jesus, i det Jesus kan gjøre for oss og i det han har gjort for oss.

Trump vet også hvordan man knuser motstanderen.

Presidentfristelsen

Will beundrer sin bestefar. Han bemerker dybden, men samtidig enkelheten i Billys tro. Det gjorde det enkelt for folk flest å forstå hans forkynnelse.

– Det kristne livet handler ikke om hva vi kan gjøre, men hva Jesus har gjort for oss. Det høres så enkelt ut. Det er enkelt. Derfor kan hvem som helst be Jesus komme inn i livet deres. Gud gjorde det enkelt for oss å bli frelst. Vi kan ikke gjøre oss fortjent til frelsen, vi kan ikke kjøpe den. Det er som en gave. Vi må bare ta imot den, selv om vi ikke forstår alt. Jeg studerer fremdeles og prøver å lære fra Bibelen.

– Hva slags egenskap ser du mest opp til hos din bestefar?

– Én ting ikke så mange er klar over, grunnet hans tjeneste, er ydmykheten.

Will føyer raskt til at ordet ydmykhet hives rundt uten at folk kjenner til betydningen, at det ikke handler om å gå rundt med bøyd hode i skam.

– Han har blitt spurt om å bli visepresident, men takket nei. Han kjente sin rolle. Kona Ruth kunne fike til ham for å minne ham om hans kall de gangene han vurderte slike stillinger.

– Ja, det er jo lett å tenke at økt innflytelse må være rette veien å gå?

– Nettopp, men Billy visste egentlig at Gud aldri hadde kalt ham…

  • Les svaret og resten av portrettet. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg