Farlig åndsfrykt Leder
Pinsevenner må gjenoppdage Åndens kraft og gaver i funksjon både på kafeer og i hjemmene.

 

I forrige nummer av Korsets Seier satte vi fokus på tungetale og åndsdåp over to sider. Vi tror nemlig at Den Hellige Ånds kraft, åndsdåp og Åndens gaver er den viktigste arven Pinsebevegelsen tar med seg inn i fram-tiden til nye generasjoner. Derfor må vi ta ansvar for å forvalte pinsearven slik at Den Hellige Ånd kan få frihet til å virke enda sterkere i tiden som kommer enn vi noen gang tidligere har sett. Vi har ikke bare en arv å forvalte, vi har også et mandat som Pinsebevegelse: Å formidle budskapet om Åndens kraft og gaver til hele Kristi legeme.

Det er betegnende at det er en luthersk prest som to år på rad har minnet det norske pinsefolket om å ta vare på pinsearven. Martin Cave, pastor i IMI Kirken i Stavanger, gjorde det tydelig både under Led15, og i år under Pinsevennenes Forkynnerfellesskaps årsmøte, at Pinsebevegelsens mandat er å spre kunnskapen om mulighetene til å leve et seirende kristenliv i Åndens kraft, til hele Norges kristenhet, parallelt med å frimodig betjene mennesker med Åndens gaver. Han bønnfalt norske pinseledere om å ikke bli grepet av frykt fordi noen i sin umodenhet har forvaltet Åndens gaver og manifestasjoner på en uklok måte, men frimodig holde fram tungetale og nådegaver for neste generasjon.

Kanskje har det vært et problem at nådegavene har vært et plattformfenomen.

Vi er enige med lutheraneren Cave i at gjenoppdagelsen av Den Hellige Ånds fylde, kraft og gaver er det mest dyrebare vi kan overføre til de som skal bygge Guds rike videre.

Mange har vært bekymret for at de spontane budskapene i tunger og tydning har forstummet i mange pinsegudstjenester. Hvis dette er et symptom på at forkynnelsen og praksisen av Åndens dåp, tungetale og nådegaver er på vei ut, deler vi bekymringen. Hvis Åndens kraft og gaver i stedet har funnet vei fra talerstolene og ut til fotfolket i deres hverdagsliv, er vi imidlertid begeistret.

Kanskje har det vært et problem at nådegavene ofte har vært et plattformfenomen i Pinsebevegelsen, formidlet av profilerte ledere med stor tyngde og innflytelse og i en ladet atmosfære. Kanskje ble fokuset mer på følelsene og de overnaturlige opplevelsene, enn på budskapet? For mange blant fotfolket ble det derfor kanskje aldri noe mer enn en lengsel, en beundring av de åndelige forbildene som fungerte i slike gaver.

Den Hellige Ånds fylde, kraft og gaver er det mest dyrebare vi kan overføre til de som skal bygge Guds rike viderel.

Vi tror nemlig ikke at Åndens gaver bare skal praktiseres innenfor kirkeveggene og fra plattformene, men ute blant folk flest som man møter i sin hverdag, i samtaler, forbønn og omsorg. Vi tror på at neste generasjon skal få teste ut, trenes og stadig bli tryggere og stødigere i bruken av Åndens gaver, slik at de kan leve naturlig overnaturlige liv blant vanlige mennesker. De skal få vitne og virke, ikke bare i sin egen kraft og frimodighet, men salvet av Den Hellige Ånds kraft. De skal få se tegn og under skje i sin forbønnstjeneste, fordi Ånden virker gjennom deres bønner og håndspåleggelser.

Derfor er det så viktig at vi forvalter arven rett og forstår vårt mandat.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg