Sjaman ble Jesus-kvinne Samtalen
Lenge ville Annie Sofie Schaug (58) tie om sin okkulte fortid. I dag er vitnesbyrdet hennes et våpen.

 

Det myldrer av mennesker på Oslo lufthavn denne fredagsmorgenen i slutten av mai. Vi har funnet oss et bord på en travel kafé i avgangshallen og venter på forkynner, billedkunstner og forfatter, Annie Sofie Schaug. Hun har satt av tid til et intervju med Korsets Seier, på vei til et forkynneroppdrag i Filadelfia, Hamar denne helgen.

– Heia!

Plutselig står hun der. Hun vinker fra den andre siden av kafeen, smiler og kommer bort, trillende på en rosa koffert. Hun er iført svarte skinnbukser og en gul jakke, og det lange, lyse håret faller i bølger nedover skuldrene. Vi slår oss ned ved det lille bordet. Annie bestiller dobbel cappuccino og muffins med blåbær, og hun roser bakeren etter første bit.

– Mmm! Denne var helt perfekt, smiler hun.

Jeg kjenner vekkelsesilden over landet vårt og er veldig optimistisk. Gud vekker
sitt folk i dag.

Okkultismen som nabo

Annie Schaug er fra Magerøya i Honningsvåg. Hun er gift med Svein, marinesoldaten hun forelsket seg i som 19-åring, og sammen har de to sønner. Hun er en av seks søsken, og beskriver barndomshjemmet sitt som et hjem preget av lys og varme. Hun hadde gode foreldre og var omgitt av en livlig søskenflokk. Ingen av dem definerte seg som kristne, men det hendte de ba Fadervår. Jesus var aldri noe tema, bortsett fra at jesusbarnet lå i julekrybben hver jul.

Okkult åndelighet ble Annie for øvrig tidlig oppmerksom på.

– Det gikk rykter om noen av samene. De ble sett på som litt mystiske, sinte og innadvendte. De kunne gane, som betyr å påkalle og tilbe onde makter, og forbanne mennesker, og folk sa også at de kunne helbrede, forteller Annie.

Naboen til Annies familie var en av dem. Hun var sjaman og ble kalt finnkjærringa. Alle var redde for henne.

Besøkte sjamanen

Men den skumle sjamanen hadde også rykte på seg for å kunne helbrede.

Derfor bestemte Annies mor seg for å ta med Annie til henne, i håp om at hun kunne helbrede Annies hofter, som hadde plaget henne mye gjennom oppveksten og ført til mange sykehusopphold. Annie, som da var seks år, protesterte høylytt, men moren beroliget henne med at kvinnen ikke skulle gjøre henne noe vondt. Da de kom, ba sjamankvinnen Annie sette seg ned på en stol. Så grep hun en kniv og begynte å svinge den voldsomt i luften over Annies hofter, mens hun påkalte døde for hjelp.

Da den oppskakende seansen endelig var over, gikk moren og Annie hjem. Men Annie var ikke blitt helbredet, hun var blitt inntatt av noe vondt.

– Jeg kjente det med en gang. Jeg merket at noe ondt hadde tatt bolig i meg. Jeg ble opprørsk mot foreldrene mine, begynte å banne, jeg ble utagerende og fikk sterke raseriutbrudd.

Svein spurte hva jeg drev med og jeg svarte: «Jeg hiver ut hyklerklærne mine!

Annie husker at søsteren nødet henne til å være snill, men til ingen nytte.

– Hun sa: «Annie, kan du ikke bare være snill, så slipper du å få så mye kjeft?» Men jeg klarte ikke, for jeg hadde fått en dødsånd inni meg etter at samekvinnen hadde viet meg til de døde, sier Annie.

I løpet av de neste årene oppsøkte hun det okkulte miljøet på Magerøya og deltok på sjamanistiske og spiritistiske møter. Som 16-åring flyttet hun til Karasjok for å gå på folkehøyskole. På det tidspunktet hadde hun innfunnet seg med en identitet som spirituell, et medium, en sannsiger, en sjaman.

Et syn

Inntil en bestemt dag. Annie hadde kommet hjem fra skolen og gikk inn på rommet sitt. Der, på sengekanten, fikk hun et syn. Hun gikk nedover en dal og midt på veien sto en skikkelse.

«Hvem er du?» spurte Annie. Mannen svarte mildt og vennlig:

«Jeg er Jesus fra Nasaret.»

«Jesus?»

Annie var forvirret. Den eneste kjennskapen hun hadde til Jesus, var at han lå som et lite barn i julekrybben hver jul. Med et smil svarte Jesus:

  • Les svaret og resten av portrettet. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg