Den viktigste seieren Reportasjen
Therese Nordbø (27) satte rekord i sitt første maraton. Hun løp ikke engang for seg selv.

 

Det skapes frostrøyk når den varme pusten møter den kalde lufta. Klokka er sju om morgenen i den bulgarske byen Ilinden. 36 år gamle Kjetil Eikrem har vært oppe siden kvart over fire. Nå begynner han å lure på om han gjorde et feil valg, da han dro på seg treningsshortsen i stedet for buksa ved daggry.

Tja, det kommer nok til å bli varmere. Langt varmere.

De utgjør en liten norsk koloni, de fem deltakerne som småjogger bort mot startstreken. Olav Magne, Kjetil, Anders, Therese og Hanne Kristin. De vet ikke helt hva de går til. Maraton er én ting, de færreste av dem har løpt et maraton i hele sitt liv. Men i dette terrenget? Høydedrag, lange motbakker, bratte motbakker? Det blir tøft, det blir knalltøft.

Muskaton2NETT

RASKEST: Therese Nordbø gratuleres etter å ha ankommet mål, raskere enn noen andre deltakere i mara-tonet fra Bulgaria til Hellas.

Nå er det kaldt, så latterlig kaldt.

Kjetil skotter bort på 27 år gamle Therese. Den fysikken, de lårmusklene. «Noen har forberedt seg mer enn meg,» tenker han, og innser at det kanskje er like greit at han har trukket seg fra den fulle distansen på 42 kilometer og i stedet skal løpe halvmaraton.

Pang. Der går startskuddet. Løpet er i gang.

Løpet for frihet.

«Hun har friheten. De som kom før henne, mistet den.»

Fulgt av politi

Therese Nordbø (27) har drevet med idrett hele livet. Hun er profesjonell håndballspiller i eliteserieklubben Sola, og er godt vant med fysiske anstrengelser.

Hun er imidlertid ikke godt vant til maratonløp.
herese har aldri løpt et maraton, og idet startskuddet går, spurter hun av gårde og etterlater samtlige konkurrenter bak seg. Det er cirka 50 av dem, men etter bare noen minutter er hun alene i løypa.

Vel, ikke helt alene.

To meter bak henne følger en politimann henne på motorsykkel, hun blir nesten nervøs. Men mannen forklarer grunnen: «Du kan ikke springe alene. Det er utrygt i disse traktene. Vi kan ikke risikere at du blir offer for menneskehandel.»

Therese grøsser litt på ryggen, men løper videre. En joggetur i 2016 burde ikke være livsfarlig. Her i Bulgaria er den det.

To år i live

Så varmt det er.

Så latterlig varmt.

Kulden fra morgenen er et fjernt minne. Svetten renner nedover Kjetils panne. Men nå, i motbakkene opp mot grensen til Hellas, tenker 36-åringen på alt annet enn varmen. Tankene går i stedet til veiene han løper på. Og hvem som har vært her før ham.

I dagene i forveien har maratondeltakerne fått møte ofre for menneskehandel. Organisasjonen A21, som jobber mot menneskehandel, har sin base i Thessaloniki på den greske siden av grensen, og 40 prosent av ofrene de redder kommer fra Bulgaria. Det er et av Europas desidert fattigste land.

  • Det var starten. Les resten av reportasjen fra grensen mellom Bulgaria og Hellas. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer