Feier for egen dør Samtalen
Vi leser ikke så mye Bibelen i landet vårt. Men Ingeborg Mongstad-Kvammen (44) mener det er kristne som først bør skjerpe seg.

 

– Oj, dette har jeg glemt. Gi meg noen minutter bare, så er jeg klar.

Utenfor Bibelselskapets kontorer i Bernhard Getz’ gate i Oslo, i samme bygg som organisasjoner som Wycliffe, Areopagos og Kirkens Nødhjelp, strømmer regnet ned i nærmest gammeltestamentlige dimensjoner. Det føles på sin plass at Noahs Ark har lagt til kai litt lengre ned i byen.

Generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen har hengt bunaden til tørk inne på kontoret. Kofferten er gjennomvåt etter den ti minutter lange gåturen fra togstasjonen ved Nationaltheatret.

Akkurat denne uken er hun unnskyldt at avtalen med Korsets Seier har gått henne hus forbi. Det er nemlig ikke bare Noahs Ark som setter Bibelen på Oslo-kartet nå for tiden.

Med feiringen av 200-årsjubileum arrangerer nemlig Bibelselskapet bibelfestival i hovedstaden denne helgen. Bibelmaraton, bibelquiz, debatter, konserter, stand up-show; det er nesten ikke grenser for hva bibelinteresserte Oslo-borgere kan få med seg av aktiviteter fra torsdag til søndag.

– Ja, nå er det hektisk. Men vi har et motto: «Hvor vanskelig kan det være?» Det finnes jo andre som har gjort dette før oss.

‘Dette forstår jeg ikke!’ skrev jeg i margen, med store bokstaver og fem utropstegn!

Gjennom Bibelen som 15-åring

Ingeborg Mongstad-Kvammen er glad i Bibelen. Det burde ikke overraske noen. Som generalsekretær i Bibelselskapet er det liksom en del av jobben. Du slipper ikke helt unna, kan du si.

Kjærlighetsforholdet startet tidlig.

– Jeg er oppvokst i en kristen familie. Foreldrene mine tok meg med til kirken fra jeg var baby.

Hun forteller om barndommen i Høyland menighet i Sandnes. En tradisjonell, norsk trekirke med en høy talerstol der presten raget over forsamlingen.

Ingeborg hadde knapt lært å snakke før hun satt på de harde trebenkene og byttet på å tegne og leke med lekene hun fikk ha med seg i kirken. En søndag snudde smårollingen seg og fikk øye på presten ved talerstolen.

«Oj, se! Presten er høyt oppe i lufta!» ropte den lille jenta begeistret.

– Bibelen har alltid vært en integrert del av livet mitt, ler den voksne utgaven av det lille barnet.

– Første gang jeg leste hele Bibelen, var jeg 15 år. Jeg var aktiv i Ten Sing-miljøet og var med i bibelgruppe, og leste gjennom hele boka. Da fikk jeg et mer reflektert forhold til Bibelen. Jeg har bare gjort det én gang etterpå, i forfjor.

– Eh, 15 år, sa du?

– Ja.

– Og du fikk et reflektert forhold til Bibelen?

– Ja, jeg gjorde nok det. Jeg hadde masse spørsmål som jeg noterte i margen. Ting jeg ikke forsto, og ting jeg var uenig i.

– Husker du hva?

– Jeg husker veldig godt at jeg leste i 1. Timoteus, der det står at kvinnene skal underordne seg. «Dette forstår jeg ikke!» skrev jeg i margen, med store bokstaver og fem utropstegn! Det gjør jeg fortsatt ikke, men jeg tenker at det tilhører en kultur for 2.000 år siden.

BAKGRUNN OG PROGRAM: Helgen der Bibelen tar over hovedstaden

Ateister og kristne

Hjerteforholdet til Bibelen utvik-let seg videre. Ingeborg ble teologistudent på det som tidligere het Misjonshøgskolen i Stavanger, nå VID vitenskapelige høgskole.

– Bibelfag var det jeg likte best av alt. Jeg endte med å ta en doktorgrad i Det nye testamentet. Så jeg har et intenst forhold til Bibelen.

Både som fagperson og privatperson, understreker Ingeborg. For henne er det vanskelig å skille mellom de to begrepene.

– Jeg var heldig og fikk vokse opp i et miljø der det var lov å stille kritiske spørsmål. Gjennom teologien fikk jeg en metode og et rammeverk til å forstå en 2.-3.000 år gammel tekst, og hvordan den er relevant nå. Uten at vi trenger å kopiere den helt.

– Kopiere?

– Ta skapelsesberetningene, for eksempel. Det stemmer ikke at Bibelen sier at jorda er skapt på sju dager. Én skapelsesberetning sier det. I 1. Mosebok kapittel 2 er det en ny skapelsesberetning og i Salme 8 kommer en helt annen type skapelsesberetning. Disse tekstene er skrevet på ulike tidspunkter i historien. Det viser bare at Bibelen reflekterer det som var samtidens forståelse av hvordan verden ble til.

Ingeborg kan la seg frustrere av kristne som leser Bibelen bokstavelig. På samme måte som hun frustreres av ateister som leser Bibelen bokstavelig.

– Ateister kan kritisere kristne fordi «vi mener sånn og sånn», fordi «det står sånn og sånn». De forholder seg ikke til at Bibelen er skrevet i én historisk sammenheng, og må tolkes i en annen. Debatten rundt intelligent design og evolusjon er et godt eksempel på det. Det er mange ateisters store kritikk mot oss, at det vi tror på ikke er rasjonelt. Men de har ikke forstått at teksten reflekterer den samtiden den er skrevet i, sier hun.

– De skulle bare tatt litt teologistudier. En måneds studium i bibelfag, det hadde egentlig holdt.

– Betyr det at Bibelen ikke er Guds ord?

– Jo, den er det. Og det er det fantastiske med den kristne åpenbaringen. Gud åpenbarer seg gjennom helt vanlige mennesker. Hele Bibelen er Guds åpenbaring, men vi er feilbarlige.

Jeg tror vi må feie litt for vår egen dør. Vi må bruke Bibelen mer selv.

563 språk

Ingeborg er engasjert nå. Hun begynner å fortelle at Bibelen er oversatt til over 500 språk, men stopper seg selv. Går tilbake til skrivebordet, og leter fram et dokument på datamaskinen. Faktaene skal være riktig.

– I dag er Bibelen oversatt til 563 språk, sier hun, med tallene foran seg på pc-skjermen.

– 5,1 milliarder av verdens 7,3 milliarder mennesker har Bibelen på sitt eget språk. Og Bibelen er hellig på alle de språkene. Den er ikke mer hellig på hebraisk og gresk, enn på norsk og svensk. Men det betyr at Guds åpenbaring er underlagt en viss feilbarlighet.

Ingeborg spør om hun kan slå et slag for Martin Luther, nå når hun først blir intervjuet i Korsets Seier.

– Vær så god!

– Han sa at det er både sentrum og periferi i Bibelen. Sentrum er det som driver oss mot Kristus. Det er Guds sanne åpenbaring. Det synes jeg er ganske klokt sagt av ham.

Surfing

Hver uke pendler Ingeborg fra Stavanger til jobben i Oslo. Mandag til torsdag bor hun i leiligheten på Kringsjå ved Sognsvann, med skog og mark i umiddelbar nærhet, som hun kjøpte da hun fikk jobben i Bibelselskapet i 2012. Kjæresten Hallgeir må hun klare seg uten, han bor i Sandnes. Andre fritidssysler er også forbeholdt Vestlandet.

– Jeg er en sånn person som liker å prøve nye ting. Det kan være alt fra å padle kajakk til å surfe eller spille golf.

– Surfe?

  • Les svaret og resten av portrettet med Norges bibelsjef. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg