Gud i safariland Reportasjen

BILDET: Pastor Jonathan Ole Sena (39) har trent opp Jackson Senchura Naurori (24) til å plante menighet i Olareorok. Nå er han klar.

Masai-pinsevennene i Kenya dropper kirkevekstkonferansene. De er for opptatt med å plante nye menigheter.

 

Safari-jeepen setter seg fast, igjen. Tørre, støvete bushveier blir omgjort til et gjørmehull i en fei. Sommersandalene dekkes av grøtaktig gjørme. Det regner tett over savannen i Masai Mara. Høyreiste, tynne masai-gjetere pakker det fargerike masaiteppet sitt tettere rundt kroppen og hviler seg på hyrdestaven med bena i kryss i ly av et akasietre. De tar livet med ro. Det gjør geitene og kuene de skal passe på også.

Nærgående løver. Flokken i safarijeepen (les misjonsbilen) er imidlertid utålmodige. Ikke bare fordi vi har passert et par nærgående løver og en ung elefanthann som prøvde å kjekke seg med flagrende ører og stamp med foten mot det rare grønne dyret som har byttet ut føtter med fire hjul.

Her sitter jeg, klar med notisblokk og kamera. Der sitter Ida Serine Aanensen fra Salt Bergenskirken og Pinsen, Åkra for å følge misjonsprosjektet hjemmemenigheten hennes Pinsen på Åkra, har hektet seg på. Her sitter også Estella Bigirimana og Sonja Johansen fra Intro i Drammen, som er på sin første misjonstur. Men her sitter først og fremst masai-pastor Jonathan Ole Sena og hans disippel Jackson Senchura Naurori. De blunker så vidt når vi setter oss fast i et elveleie for 11. gang. Dette er en dagligdags hendelse for menighetsplanterne i Masai Mara.

– Før jeg fikk bil fra Pinsen på Åkra, kjørte jeg ut i bushen hver helg med en motorsykkel. Jeg forulykket nesten hver gang. Jeg har skadet meg utallige ganger og har måttet overnatte blant ville dyr i bushen mange netter. Men det er verdt det. Når jeg ser hva Gud har gjort med menneskene i Olesere, snus klagesangen til jubel. Tenk at nettopp jeg får være med på dette! smiler Jonathan.

Det eneste jeg brenner for er å se mennesker forvandlet av evangeliets kraft,

Jonathan - evangelist

Skulle synge for presidenten

Den 39 år gamle masaien hadde en stor karriere foran seg som masai-artist. Helgen da menigheten i Olesere feiret sin selvstendiggjøring med konferanse og fest, var han invitert til å synge for Kenyas president. Han kunne bli hentet med helikopter. Men han sa nei.

– Jeg har viktigere ting fore. Jeg har en menighet å ta vare på, og flere nye kirker å plante. Det er det jeg lever for. Det betyr ikke noe for meg å bli autorisert som pastor heller. Posisjon er ikke viktig. Det eneste jeg brenner for er å se mennesker forvandlet av evangeliets kraft, sier Jonathan med tårer i øynene.

I dag er vi på vei for å se med egne øyne enda en ny landsby som snart skal vinnes for evangeliet i masaienes rike, Olareorok. Her er det ingen som kjenner Jesus ennå. Og stedet finnes knapt på kartet.

– Vi har fått en tomt. Det betyr alt. Til vi får kirken på plass, samles vi under et tre. Hvis du kommer tilbake i sommer, vil du se at vi er i gang, sier Jonathan Ole Sena trygg og avslappet. Han har nemlig gjort det før.

«Her er det ingen som kjenner Jesus ennå.»

Jonathan - evangelist

Selvstendig menighet

Bak oss har vi en festhelg i masailandsbyen Olesere, tre timers kjøring utenfor veier fra nærmeste by, Narok. For under tre år siden var situasjonen den samme her. Olesere betyr «farvel». Ingen ville bo i dette «ingenmannsland» i en landsby med tre timer til nærmeste vannhull. Så plantet masai-
evangelist Jonathan kirken under treet.

Nå blomstrer Olesere.

  • Det var innledningen. Les mer om pinsevekkelses blant masaier i Kenya. Det er et fantastisk vitnesbyrd. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer