Torpedoen Gud hadde bruk for Reportasjen
Lenge var Trond Einar Frednes (38) regnet som en av Norges farligste menn. Det tok brått slutt.

 

– Velkommen!

Trond hilser med et fast håndtrykk og et vennlig smil. Han er kledd i en svart t-skjorte og svarte treningsbukser, han har nemlig trent på jobbens treningsrom og har visstnok vært oppe – om ikke før, så i alle fall sammen med – fuglene i dag.

På den venstre siden av ansiktet har han tatovert en «Tyson»-tatovering. Her, foran oss, står mannen som før ble fryktet av flere politikretser som en av Norges farligste menn og som har sonet 11 år bak murene, blant annet for drap.

I fjor utga han boken Bad Boy i samarbeid med den kjente kriminalforfatteren Jørn Lier Horst. Der forteller de hver sin versjon av historien om hvordan de i en årrekke har fulgt hverandre, fra hver sin side av loven; Trond som torpedo og Jørn som politibetjent.

JUL PÅ EVANGELIESENTERET: «Jeg skulle valgt Bibelen – jeg valgte flaska».

Nå står Trond og smiler vennlig til oss og lurer på om vi vil ha lunsj.

Vi takker ja. Vi bestemmer oss for å sette fra oss Mac-er og fotoutstyr på kontoret hans først og klemmer oss sammen i en liten heis opp til tredje etasje. Trond geleider oss inn i et stort kontorlokale med turkis salong og sollys flommende inn gjennom hvite persienner. Lenger kommer vi ikke, for plutselig har samtalen dreid seg inn på Tronds frelseshistorie. I hver vår stol blir vi sittende og lytte med store øyne. Lunsjen er glemt.

Nå tror jeg på Gud og det må du også gjøre.

Gud, hjelp!

Trond hadde nettopp sluppet ut av fengselet etter å ha sonet sin andre dom. Han var ferdig med livet som torpedo og ønsket seg et nytt liv med samboeren og barna. Likevel skjedde det som ikke skulle skje. Uventet motstand møtte ham i det gamle torpedomiljøet, som en reaksjon på boken han var i ferd med å utgi, og snart befant han seg igjen bak murene i Bastøy fengsel.

– Det var da jeg ropte på Gud!

En veldig kraft kom over ham der han gikk ute på fengselsområdet og på forunderlig vis ble han ledet bort til kirken på Bastøy.

– Da jeg var framme, kom denne kraften over meg enda en gang. Denne gangen greide jeg ikke lenger stå på bena og falt på kne foran kirken. I neste øyeblikk gikk kirkedørene opp og der holdt Prison Fellowship gudstjeneste.

LES MER: Åtte millioner ekstra til Evangeliesenteret.

Trond flirer.

– Altså, hva er sjansen!?

Forandring bak murene. Fra da av var det som om himmelen begynte å arrangere tilsynelatende tilfeldigheter, både på innsiden og utsiden av murene.

– Etter 14 dager fikk jeg ringe hjem til samboeren min. Hun var sint og fortvilet over at jeg hadde havnet i fengselet igjen og sa, «hvordan kunne du havne ut i dette igjen?» Jeg svarte, «jeg vet ikke, det bare skjedde, men det gjør ingenting, for nå tror jeg på Gud og det må du også gjøre.»

Samboeren til Trond trodde han var blitt gal og ville ikke høre mer snakk om troen hans. Motstanden varte for øvrig ikke lenge.

  • Det var innledningen. Les hele saken. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer