Trosfrihet trues i Tyrkia Samfunn
Hatkriminalitet, fysiske angrep og trusler mot kristne og andre minoriteter i Tyrkia har de siste årene økt, uten at myndighetene tar grep, ifølge vinnerne av Stefanusprisen 2016.

 

Stefanusprisen tildeles i år til to tyrkiske akademikere, Dr. Mine Yildirim og Dr. Aykan Erdemir, som på hvert sitt felt, ifølge komiteen, har gjort en fremragende innsats for tros- og livssynsfriheten.

Yildirim er aktivist og menneskerettighetsforsker med spesiell ekspertise på internasjonal beskyttelse av religions- og trosfriheten. Hun har blant annet grunnlagt «Freedom of Belief Initiative» i Tyrkia.

Erdemir er aktivist, forsker og tidligere parlamentspolitiker som bruker sin samfunnsposisjon bevisst i kampen mot diskriminering, forfølgelse og hatkriminalitet.

Tirsdag arrangerte Stefanusalliansen et seminar om trosfrihetens kår i Tyrkia med de to prisvinnerne samt Knut Vollebæk og Abid Raja.

– Tyrkia er et sekulært land, men vi vet at i praksis har den sunnimuslimske majoriteten overtaket, og andre religiøse minoriteter får ikke nødvendigvis likeverdig behandling, sier Erdemir.

Han er selv sunnimuslim og satt i det tyrkiske parlamentet frem til 2015 for Det republikanske folkepartiet, Tyrkias største opposisjonsparti.

– Vi opplever ikke bare systematisk diskriminering av religiøse minoriteter, men også hatkriminalitet rettet mot disse minoritetene og en kultur av manglende rettsforfølgelse av dette, sier han.

GRIMERUD: Ber om fred.

Konvertitter trues

Tyrkiske muslimer som konverterer til kristendommen opplever trakassering og trusler. 99% av den tyrkiske befolkningen er muslimer.

– Siden det å være muslim og den islamske identiteten er så viktig i tyrkisk kultur, blir det svært vanskelig for personer som velger å forlate islam og bli for eksempel ateister eller kristne, sier Yildirim.

Selv tilhører hun en liten gruppe anglikanske kristne i Tyrkia.

Jeg har opplevd å få trusler og blitt skjelt

Yasemin Yildiz - skrev om folkemord

Religion på ID-kort

På de nasjonale identifikasjonskortene i Tyrkia er det en egen rubrikk for religion.

– Mange jeg har snakket med, som har konvertert fra islam eller ikke tror på islam, foretrekker å la det fortsatt stå islam på ID-kortet sitt fordi de frykter de vil bli diskriminert dersom de endrer det eller lar det stå tomt, forteller Yildirim.

ID-kortets religionsmerking har vært debattert i Tyrkia og også tatt opp i EUs menneskerettighetsdomstol, men tyrkiske myndigheter har nektet å fjerne den. Nå skjer det likevel noe.

– Forrige uke ble det bestemt at de nye ID-kortene ikke skal ha religionen skrevet på. Informasjon om religiøst ståsted vil fortsatt finnes i chipen i kortet og slik være tilgjengelig, men det blir i alle fall ikke lenger synlig umiddelbart, forteller Erdemir.

LES MER: Pastorer samles i Istanbul.

Armensk folkemord

Det er særlig to grupper som opplever systematisk trakassering i Tyrkia: Jøder og armenere. De tyrkiske armenerene er stort sett kristne og bosatt i området i og rundt Istanbul. Det regnes å være mellom 50 og 70 000 armenere i Tyrkia. I 1914 var antallet armenere rundt 2 millioner. Tyrkiske myndigheter nekter å anerkjenne folkemordet på tyrkiske armenere som skal ha skjedd i 1915.

– Vi ser en utvikling i forhold til 1915-hendelsene de siste par årene. Det er blitt mindre tabu å diskutere dette og det har kommet unnskyldninger, ikke fra myndighetene, men fra samfunnet ellers. Situasjonen er på ingen måte der den burde være, men det er en bevegelse i riktig retning særlig fra samfunnets side, sier Yildirim.

Tyrkia er mer antisemittisk enn Iran.

Dr. Aykan Erdemir - aktivist, forsker og tidligere parlamentspolitiker

Truet i Norge

Også blant tyrkere i Norge finnes det hatefulle og diskriminerende holdninger mot armenere. Det fikk Yasemin Yildiz erfare da hun skrev en tekst om det armenske folkemordet på nettsiden Radikal Portal i forbindelse med 101-års markeringen den 24. april.

– Jeg har opplevd å få trusler og blitt skjelt ut av folk fra det tyrkiske miljøet i Norge, forteller hun.

Yildiz, som selv har tyrkisk bakgrunn, mener mange tyrkere i Norge er verre på dette området enn i Tyrkia.

– De ser på tyrkiske statskontrollerte TV-kanaler og sluker Erdogans propaganda, sier hun.

Mer antisemittisk enn Iran

Også jødehatet er utbredt i Tyrkia.

– Interkulturelle studier viser at Tyrkia er mer antisemittisk enn Iran. Det er ganske sjokkerende. To av tre tyrkiske borgere har sterke antisemittiske verdier, uten at det vedkjennes eller gjøres noe med av myndighetene, sier Erdemir.

Ifølge Yildirim er de statskontrollerte og statseide mediene i artikler og særlig kommentarer fulle av antisemittiske ytringer.

– Når det kommer til hatefulle ytringer i media «konkurrerer» jødene og armenerne om hvem som får mest rettet mot seg. Det endres fra år til år og henger mye sammen med politiske hendelser og øker når det for eksempel fokuseres på konflikten mellom Israel og Palestina, forteller Yildirim.

 

Ga Stefanusalliansen ære

Stortingsrepresentant Abid Raja fra Venstre er leder av Stortingets religions- og livssynsfrihetsgruppe og ga på seminaret Stefanusalliansen noe av æren for at The International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief (IPPFoRB) ble opprettet i 2014.

– Stefanusalliansen inviterte meg til Oxford for nesten to år siden til en konferanse med 6-7 politikere fra andre land der vi diskuterte hva vi som parlamentarikere kunne gjøre for trosfrihet. Fem måneder senere var parlamentarikere fra 25 ulike land samlet i Oslo, forteller Raja.

Prisvinner Aykan Erdemir var en av politikerene Raja traff gjennom dette arbeidet. IPPFoRB har siden da vokst seg større og større og holder seminarer og konferanser for å fremme trosfrihet.

– Dette er et stort skritt framover fra en idé organisasjoner, som Stefanusalliansen her i Norge, hadde om å samle noen parlamentarikere til at vi nå bare to år senere samler parlamentarikere fra rundt 100 land, sier Raja.

Han tror et slikt arbeid vil kunne ha stor effekt på å påvirke myndigheter til å ta trosfriheten på alvor.

– Dersom en ambassade får et brev signert 50 norske parlamentarikere kan det være lett å ikke bry seg om det. Men dersom appellen er signert av 50 parlamentarikere fra 70 ulike land er det vanskeligere å ignorere innholdet, sier han. KPK

 

kommentarer