Må kristne gå i kirken? Nærbildet
Hvor viktig er det egentlig at kristne går på møter hver helg?

 

SPØRSMÅLET:

Hei!

Jeg er en gutt på 20 år som går i en ganske kul menighet. Jeg tror på Gud og er ikke redd for å fortelle at jeg er en kristen. Men jeg har et problem.

Mens alle rundt meg i kirka forteller hvor fantastiske møtene i kirka er, og hvor «wow» alt er, kjenner jeg meg ikke helt igjen. Jeg synes rett og slett ikke at møter er så kult. Jeg ønsker ikke å være negativ, men når alle andre sier at møtet er ukas høydepunkt, stemmer ikke det for meg. Jeg har begynt å lure på om jeg er en kristen som klarer meg best uten møter.

Hvor viktig er det egentlig at kristne går på møter hver helg?

Joakim

Jeg ønsker ikke å være negativ.

Joakim - 20 år og kristen

SVAR:

Krogh-Thor-EinarNETT

FORFATTER: Thor-Einar Krogh, pastor i Evangeliehuset, Porsgrunn

Hei, Joakim!

Først vil jeg takke deg for at du stiller et spørsmål som jeg vet flere sitter med, men som mange kvier seg for å stille av samme årsaker som du nevner.

Kulhet

Bibelen har lite å si om kulhet og kule menigheter.

Bibelens hovedanliggende i forhold til kirken er hvilken substans og hvilken kultur som skal prege den. Formspråk og uttrykk er underordnet. Vi står alltid i fare for å bli så opptatt av metoder at de former oss mer enn kirkens opprinnelige hensikt.

Et annet aspekt er at hva man opplever som kult, og hva som er fantastiske møter, er svært subjektivt og individuelt. Det noen opplever som et fantas- tisk møte, vil andre kunne oppleve som kjedelig og uinteressant.

«Wow-faktoren i den første kirken handlet ikke om fancy produksjon, lysshow og røykmaskiner.»

Thor-Einar Krogh - pastor i Evangeliehuset, Porsgrunn

På den annen side har vi ikke noe ønske om å ha en form som skaper unødvendig avstand og et førsteinntrykk som fører til at gjester aldri vurderer innholdet.

«Wow»-faktoren i den første kirken handlet ikke om fancy produksjon, lysshow og røykmaskiner, men om overgivelse til Gud og til hverandre.

Jesus og kirken

Jeg er overbevist om at Gud tåler ærlighet rundt dine opplevelser av møter og gudstjenester.

Utfordringen vår som kirker handler blant annet om å bygge en kultur der ærlighet ikke oppleves som negativitet, og spørsmål som kritikk. Ærlighet og evnen til å stille spørsmål har alltid drevet kirken framover og er grunnleggende i selve kirkens natur. Det kan godt være at det er rom for dine innspill og spørsmål i kirken du er med i. Det er fort gjort å tenke at man er den eneste som tenker på dette.

Bak alle «fantastisk» og «wow» så skal du ikke se bort fra at flere har det som deg.

Det er helt greit at møtet på søndag ikke er ukas høydepunkt for deg. Det betyr derimot ikke at du klarer deg best uten møter eller mer korrekt sagt, uten kirken.

Bibelen framstiller det som en umulighet å skille Jesus fra sin kirke, og bruker metaforen om Jesus som kirkens hode og kirken som Jesu kropp. Begge fungerer dårlig uten den andre. Det kristne fellesskapet er grunnleggende og avgjørende for utvikling av troen og livet med Jesus. Hvilken form dette fellesskapet har og hvordan det ser ut, er et helt annet spørsmål.

Kirken er mer enn møter og gudstjenester, det er «familie» og venner.

Thor-Einar Krogh - pastor i Evangeliehuset, Porsgrunn

Kirken er ufullkommen

Mine råd til deg kan summeres i følgende:

1) Våg å være ærlig med hvordan du opplever møtene i kirken du går i. Vær en som stiller spørsmålene du har og ikke bare bekrefter det som «alle» mener og er enige i.

2) Fortsett å gå i kirken din. Kirken er mer enn møter og gudstjenester, det er «familie» og venner. En familie handler ikke først og fremst om festdagene og familieselskapene, men mer om hverdagene og det som ikke er så kult.

«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg» (Heb 10,23–25).

3) Dersom det over tid oppleves som for vanskelig med kirken du er i, så er det ikke noe nederlag å se om det er andre kristne kirker og fellesskap som vil være mer naturlig for deg å være en del av.

Jeg kjenner meg veldig igjen i spørsmålene du har, men har midt i kirkens ufullkommenhet og særhet funnet ut at kirken er min familie. Jeg satser på at den vil elske meg med alle mine spørsmål og min tidvise frustrasjon. Om det skulle vise seg å være feil, så har jeg i alle fall gitt meg til den samme kirken som Jesus ga alt for.

Håper du kommer fram til samme konklusjon.

 

kommentarer