Likekjønnede ekteskap – langt mer alvorlig enn ulikt syn på dåp eller alkohol Kristenliv
ROMERRIKET: Ulike slag av homoseksuelle relasjoner var utbredt i Romerriket på Paulus’ tid, også homofile ekteskap både blant kvinner og menn. Og Paulus kjente sin samtid godt.

 

Skrevet av Øyvind Gaarder Andersen, teolog og lærer på Høyskolen for ledelse og teologi og leder for Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe

Den norske kirke bestemte på sitt kirkemøte den 11. april å lage en liturgi for likekjønnede ekteskap. Dermed godtas homofile ekteskap. Dette er en historisk beslutning som innebærer et klart brudd med hva Bibelen sier.

Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe uttalte seg i desember 2014 om dette spørsmålet, og arbeider nå med å utforme et mer omfattende dokument om saken. La meg sitere fra uttalelsen i 2014:

Vi tror at Bibelens etiske veiledning er normativ for oss i dag. I dagens situasjon vil vi spesielt fremheve spørsmålet om ekteskapet. I Pinsebevegelsens trosgrunnlag sies det slik: ”Vi tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom kvinne og mann som den naturlige rammen for samliv.»

Vi ønsker å utfordre, støtte og oppmuntre mennesker til å følge Bibelens bud.

Bibelen taler kun om ekteskap mellom kvinne og mann. Gud skapte menneskene til mann og kvinne, og både skaperordningen og Bibelens etiske formaninger er tydelig på at det seksuelle samlivet hører hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne. Når Bibelen taler om seksuell aktivitet mellom mennesker av samme kjønn, sier den at dette er forhold vi må omvende oss fra (Rom 1, 26-27; 1 Kor 6, 9-11).

Vi ønsker å utfordre, støtte og oppmuntre mennesker til å følge Bibelens bud også på dette området. Gud elsker alle mennesker, og våre menigheter skal være et åndelig hjem også for dem som opplever utfordringer når det gjelder å leve innenfor rammen av Bibelens seksualetikk, uansett hva slags utfordringer det er snakk om. Vi ønsker å møte alle mennesker med omsorg, forbønn og hjelp til å leve i samsvar med Guds gode vilje.

LEDERRÅDET: «Manipulasjon og maktspråk er alltid uakseptable virkemidler»

Bibelens autoritet

Et avgjørende spørsmål i denne saken er Bibelens autoritet. Bibelen er krystallklar på dette punktet. Ekteskap er for kvinne og mann, ikke for likekjønnede – og det seksuelle samliv hører ekteskapet til.

Man har prøvd på ulike måter å bortforklare hva Skriften sier om dette. For eksempel ha man sagt at Jesus ikke uttaler seg mot likekjønnede ekteskap. Men en slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet. I Jesu jødiske kontekst var homofile ekteskap utenkelig. Hadde Jesus ment noe annet, hadde han uttrykt det. Han sa jo vitterlig om andre spørsmål: «Det er sagt, men jeg sier dere…» (Matt 19,3-12; 5,21-22).

Kjærlighet kan ikke løsrives fra Guds ord og bud.

Et annet eksempel på bortforklaring er å si at Paulus ikke skriver om gjensidige, kjærlighetsfulle likekjønnede relasjoner når han avviser homoseksualitet (Rom 1,26-27; 1 Kor 6,9-11; 1 Tim 1,9-10).

Men dette stemmer ikke.

Ulike slag av homoseksuelle relasjoner var utbredt i Romerriket på Paulus’ tid, også homofile ekteskap både blant kvinner og menn. Og Paulus kjente sin samtid godt.

Bibelen er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral

De som forsvarer likekjønnede ekteskap, på tross av Bibelens klare tale, fremhever gjerne kjærligheten som det overordnede. Men kjærlighet kan ikke løsrives fra Guds ord og bud. Jesus sa: «Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min fars bud og blir i hans kjærlighet» (Joh 15,10).

Løsriver man talen om kjærlighet fra Bibelens klare bud, avskriver man Bibelen som autoritet. I uttalelsen fra den teologiske refleksjonsgruppen i desember 2014 sies det: «Bibelen er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral.»

LEDERRÅDET: – Pinsevenner forfølges ikke av barnevernet

Økumenikk

Hvordan skal man så forholde seg til Den norske kirke i den situasjonen som er oppstått?

Her mener jeg at det må anbefales å følge det som kalles «Calmeyergatelinjen» (etter et møte i 1920 om hvordan man skulle forholde seg til den liberale teologi). Man samarbeider om forkynnelse og gudstjenester med prester og forkynnere som er bibeltro, men ikke med dem som forsvarer likekjønnede ekteskap.

Vi må huske at våre handlinger taler sterkere enn våre ord.

Ulikt dåpssyn derimot er jo faktisk kirkesplittende.

Det som nå hevdes av sentrale ledere innen Den norske kirke er at spørsmålet om likekjønnede ekteskap ikke er kirkesplittende. Det skal være rom for to syn under samme tak. Men dermed bagatelliserer man det hele – på nivå med for eksempel om kristne kan drikke vin eller ikke. Ulikt dåpssyn derimot er jo faktisk kirkesplittende. Men dette med likekjønnede ekteskap er av langt mer alvorlig og grunnleggende art enn ulikt dåpssyn. Det er ifølge 1 Kor 6,9-11 er frelsesspørsmål.

Om vi for eksempel forkynner sammen med noen som sier ja til homofilt samliv, sier vi i praksis at spørsmålet ikke er så viktig. Vi signaliserer: «jo, vi er uenig, men det er ikke så viktig!» En slik signaleffekt vil bli gitt, selv om man styrer unna temaet likekjønnede ekteskap.

 

kommentarer