Feil fokus Nærbildet
– Er ikke barnebarnas frelse viktigere enn lyd, sangvalg og konferansepris, spør PBU-leder Frank Nyfelt.

 

KS 44_151030_s 27 kristenliv

BAKGRUNN: Forrige uke advarte seniorpastor Oddvar Johansen mot at eldre føler seg fremmed på Led-konferansen; sangene er ukjente, lyden er for høy og prisen er for dyr for pensjonister.

– Vårt Land-journalist Jan Arild Holbek skimter få eldre på Led, og pinseveteran Oddvar Johansen mener mange eldre ikke føler seg hjemme. Hva gjør dere med det?

– Det er vanskelig å bestride subjektive observasjoner, og det er viktig for oss å ivareta alle generasjoner. Samtidig er dette en lederkonferanse for dagens og framtidens ledere.

– Betyr det at dere overser den eldre garde?

– Definitivt ikke. I 2013 gjorde vi til og med en ekstra innsats for å invitere de som har stått i en tjeneste, men som i dag har en mindre synlig rolle. Og, bare for å få sagt det, det har vi ikke gjort for andre grupper. Men interessen for egne seminarer og samtalegrupper var ikke bare mager, den eksisterte ikke.

Predikantkonferansen hadde helt tydelig utspilt sin rolle

Frank Nyfelt - daglig leder i PBU

– Kanskje det er prisen som er for høy?

– Tja, tallene viser også at vi aldri har hatt så mange folk over 70 år til stede som i år. Dessuten har vi presset og forhandlet ned prisene. Jeg tviler på at man får hotell og fire måltider til samme pris andre steder. Dessuten, det å bo sammen i tre dager åpner opp for nære samtaler og nye bekjentskap som vi opplever som utrolig verdifullt.

– Hva med en liten honnørrabatt?

– Det må nesten menighetene lokalt vurdere for dem som har stått i lang og tro tjeneste. Led er allerede et underskuddsprosjekt for oss nasjonalt.

– Har Predikantkonferansen fått et ufortjent dårlig rykte?

– Jeg mener vi må kalle en spade for en spade. Predikantkonferansen hadde helt tydelig utspilt sin rolle som lederkonferanse de siste årene. Historisk var det en sterk konferanse med mye pionérånd og nytenkning. Men de siste årene var det mye dårlig. Musikkrefter og praktiske ting ble tatt på hælen, og ofte var det ikke pianister til stede når det skulle synges. En fra salen ble tilfeldig dratt opp for å spille. Noen som ble ivrige i debatter kunne bare reise seg i salen og protestere og være ufine. Diskusjonene ble krangler. Åndelig autoritet ble misbrukt for å hevde sin mening. Budskap i tunger ble tydet tilfeldig og kunne ha sterke tilslag av tyderens meninger. Konservative og nytenkende satt på hver sine områder i hovedsalen. Folk ble såret og trengte sjelesorg.

Jeg visste at en av disse to akkurat hadde blitt skvist ut av tjenesten

Frank Nyfelt - daglig leder i PBU

– Såpass?

– Ja, jeg husker ennå en samtale mellom to predikanter jeg overhørte. De møter hverandre. «Halleluja, broder», sier den ene. «Halleluja», sier den andre. «Det går til seier.» «Ja, det går til seier.» «Amen.» «Amen.» Så går de. Jeg visste at en av disse to akkurat hadde blitt skvist ut av tjenesten, og kona hadde dratt fra ham til fordel for en annen.

– Hvorfor tar dere ikke hensyn til dem som mener at musikken er ukjent og altfor høy?

  • Det var innledningen. Les svaret og resten av intervjuet med Frank Nyfelt, daglig leder av Pinsebevegelsens barne- og ungdomsutvalg. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer