Frykt blant Tyrkias kristne

Det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia gir Erdogan friere tøyler, sier kommentatorer. Det kan være dårlig nytt for landets kristne.

I dagene som har gått sidenkuppforsøket i Tyrkia forrige uke har det blitt klart at presidentRecep Tayyip Erdogan ser ut til å komme ut av det hele med enda større makt. Den sterke politikeren var statsminister for landet fra 2003 og frem til han i 2014 ble Tyrkias president. Han har selv kalt kuppet for «En Guds gave» og så langt er over 8000 offentlige tjenestemenn under etterforskning, mistenkt for å ha deltatt i kuppforsøket.

Vil et Tyrkia ha plass til religiøse minoriteter som kristne fremover? Ukontrollerbare mobber, gjentatte bønnerop i gatene og snakk om gjeninnføring av dødsstraff, skaper tvil blant Tyrkias kristne.

– Dessverre må religiøse minoriteter og sekulære nå på nytt vurdere om det er en fremtid for dem i Tyrkia, sierMine Ylidrim som er akademiker og menneskerettighetsaktivist og bosatt i Tyrkia.Hun mottok i år Stefanusprisen for sitt akademiske arbeid for landets religiøse minoriteter.

– Senest søndag kom det meldinger om at to kirker var angrepet. Et alevittisk nabolag var truet av en mobb og jøder er utsatt for hatefulle utsagn etter at noen har koblet jøder til kuppforsøket, forklarer Ylidrim.

Bekymring

Da soldatertok stilling på broene over Bosporos-stredet og det ble klart at et kupp var under oppseiling kokte det på sosiale medier i og utenfor Tyrkia. Det offentlige direktoratet for religion og de største ikke-muslimske trossamfunnene gikk ut med en felles erklæring mot kuppforsøket. Blant disse var det jødiske trossamfunnet samt armenske oggresk-ortodokse kristne. Mange kristne valgte å be om forbønn for landet, og ytre ønske om at demokratiske spilleregler blir fulgt.

– Utenom lederskapet finnes det en stor bekymring for hva som vil følge etter det mislykkede kuppet. Særlig Salah-bønner fra moskeene og utkontrollerbare mobber i gatene har gjort mange redde, sammen med presidentens oppfordring om å ta til gatene, sier Ylidrim.

I 2011 startet hun «Freedom of Religion of Belief», et prosjekt som siden 2013 har vært underlagtDen norske Helsingforskomitéen. Selv har hun ikke opplevd problemer i sitt arbeid.

– Så langt har jeg ikke opplevd trusler eller mangel på ytringsfrihet knyttet til mitt arbeid. Men jeg har siden starten støtt på både entusiastisk støtte og mistenksomhet fra majoritetsbefolkningen, og fra medlemmer av minoriteten, forteller Ylidrim.

Religion og politikk

Den tyrkiske akademikeren er ikke i tvil om at kuppforsøket har styrket den sittende regjeringen og president Erdogan. Kuppet har i tillegg bidratt til å viske ut grensen mellom politikk og islam, og hun tror ytterligere steg vil bli tatt for å styrke denne duoen.

Selv omFethullah Gulen er kritisk til den sekulære stat har eksilpolitikeren og hans sympatisører blitt gjenstand for en masse-etterforskning med trusler om dødsstraff for forræderi.

– Nå testes Tyrkias menneskerettigheter og rettssystem. Jeg håper at myndighetene og president Erdogan vil se at folket, politiske partier og mediene støtter demokrati.

Lite frihet

En fersk rapport slår fast at det er langt fra problemfritt å være kristen i Tyrkia. Rapporten, som publiseres av Foreningen av protestantiske kirker i Tyrkia, forteller om flere konkrete tilfeller av vold og trusler i 2015. Plakater med truende setninger er slått opp på kirkedørene, kirker er oppsøkt av menn med slagvåpen og truet til å stenge kirken.

Siden midten av august har særlig protestantiske kirker opplevd store mengder trusler via epost, sms og sosiale medier. Rapporten gjengir flere eksempler: «Dere perverse hedninger. Tiden er snart inne for at vi skal skyte dere i nakken. Vi sverger til Allah» og «Enden er nær for dere, perverterte hedninger, fornektere av sannheten».

I tillegg opplever en vansker med å åpne nye lokaler for kirker som ikke har historiske kirkebygg å holde til i.

Ylidrim forventer at situasjonen tilspisser seg etter kuppforsøket.

– Situasjonen for kristne og andre minoriteter er alltid sårbar i Tyrkia. Derfor kan en forvente angrep på religiøse bygninger og at hatefulle utsagn mot religiøse minoriteter. Dette kommer da i tillegg til en bølge av trusler fra Isis mot kirker og jøder, forteller hun.

– En tristhet

Kommunikasjonsleder Jan-Eivind Viumdal iStefanusalliansen har merket noe nytt når han har besøkt Tyrkia den siste tiden. Sist var han der i april.

– De fortalte selv at det hvilte en slags tristhet over mange kristne. Det er store krefter i spill som de ikke rår over. På den ene siden får de islamske fundamentalistene mer synlig feste i samfunnet. På den andre siden strammer Erdogan-regjeringen grepet på forskjellige områder.

– Hva sier tyrkiske kristne til deg etter kuppforsøket?

– De uttrykker at de er bekymret og redde. De er usikre på hva som skjer nå, hva Erdogan vil gjøre, sier Viumdal.