Frelsen før Jesus Nærbildet
– Dette er et vanskelig tema som man bør unngå å ta i med skråsikkerhetens hansker, innleder teolog David Aanje.

 

SPØRSMÅL:

Hei!

Håper du kan svare meg på noe jeg har grunnet på en stund.

Jeg tenker på de som levde lenge før Jesus ble født og da ingen hadde hørt om kristendommen. De døde selvfølgelig totalt uvitende om det vi kjenner til i dag. Hvordan gikk det med disse? Kunne de bli frelst?

Jeg tenker på de som levde lenge før Jesus ble født.

Anonym - mann

SVAR:

Aanje-David

SVARER: David Aanje, faglærer ved Høyskolen for Ledelse og Teologi

Takk for gode spørsmål! Dette er et vanskelig tema som man bør unngå å ta i med skråsikkerhetens hansker. Jeg vil likevel presentere noen grunnleggende antakelser basert på et utvalg av skriftsteder som forhåpentligvis vil bidra til bedre nattesøvn.

Jødene

Det er flere misforståelser som verserer når det gjelder hvordan jødefolket oppnådde frelse før Kristus.

En av dem er at jødene kunne få evig liv ved å holde Moseloven. Dette avkrefter Paulus idet han slår fast at «ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever» (Rom 3,20).

En annen misoppfatning er at frelsen ble tilgjengelig gjennom ofringer av dyr. Det stemmer at ofringene var et bilde på det som skulle komme. Likevel utbasunerer forfatteren av Hebreerbrevet at «blodet av okser og bukker» umulig kan fjerne synd (Hebr 10,4).

En tredje feiloppfatning er at menneskene som levde før Jesus kunne bli frelst gjennom gode gjerninger. Jesaja 64,5 parerer denne ved å fastslå at all vår rettferd er som urent tøy, mens Paulus understreker at det ikke finnes en eneste som er rettferdig (Rom 3,10).

Hvordan kunne jødene da bli frelst? Helt fra løftet i 1 Mos 3,15 og gjennom hele Det gamle testamentet portretteres håpet om en triumferende Messias. Job (Job 19,25), Abraham (Joh 8,56) og Moses (Joh 5,46) trodde alle på han som skulle komme. I tillegg er også frelse ved tro alene (1 Mos 15,6) og tilgivelse uten gjerninger (Salme 32,1–5) bevitnet i GT.

Jesu død (hadde) konsekvenser både for slektene som levde før og etter korset.

David Aanje - faglærer ved Høyskolen for Ledelse og Teologi

Hedningene

Hva med alle de som ikke kjente til jødenes Gud og håpet om Messias? Her er det tre aspekt som bør belyses:

1. Selv før utvelgelsen av Abraham åpenbarte Gud seg for mennesker (1 Mos 4,6; 5,24; 6,13).

Det er også interessant å se at Abraham møtte Melkisedek, som på et så tidlig tidspunkt hadde en aktiv prestetjeneste for Den Høyeste Gud (1 Mos 14,18).

Noen moderne teorier går ut på at Melkisedek var prest for kanaanernes gud Baal, noe som andre fortolkere mener er absurd (Hicks 1962), spesielt med tanke på at Hebreerbrevet løfter opp denne prestekongen som forbilde for Jesus (Hebr 7,3).

2. En av hovedgrunnene til at Gud utvalgte Israel som sitt eiendomsfolk var at folket skulle være til velsignelse for nasjonene (1 Mos 22,18).

Guds store mirakler for Israel førte til rykter blant hedningene om hvordan jødenes Gud var overlegen andre guder (Josva 2,9–11). Et eksempel på misjon i GT er historien om Jona som blir sendt til hedningene i Ninive (Jona 3,2). Teologen Gleason Archer uttalte at hovedtemaet i Jonas bok er at «Guds barmhjertighet og medfølelse blir utvidet til de hedenske nasjonene» (Archer 1964).

3. Paulus sier at «der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd» (Rom 4,15).

Siden hedningene ikke hadde Moseloven kunne de ikke bli dømt ut i fra den. Derfor forklarer Paulus «at lovens krav står skrevet i hjertet deres» (Rom 2,15). Hvordan vil disse da bli dømt? Det vet vi ikke. Det eneste vi kan vite er at hver munn skal tie (Rom 3,19) på dommens dag idet det blir synlig hvor rettferdig Gud dømmer.

Under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved

-

Universelt og for alle slekter

Den viktigste tolkningsnøkkelen i møte med disse vanskelige problemstillingene er den kosmologiske betydningen av Jesu død. Bibelen skildrer både Jesu frelsesverk som noe som skjedde i «tidens fylde» (Gal 4,4, Ef 1,10) samtidig som det fant sted «før verdens grunnvoll ble lagt» (Åp 13,8).

Idet Jesus ropte «det er fullbrakt» på korset oppsto det «et møte mellom tid og evighet» (Kierkegaard) som fikk universelle ringvirkninger. Paulus sier at Gud «tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått» før han endelig åpenbarte rettferdigheten ved troen på Jesus (Rom 3,25f).

Med andre ord hadde Jesu død konsekvenser både for slektene som levde før og etter korset. Jeg vil konkludere med Peters ord: «Det finnes ikke frelse i noen annen [enn Jesus], for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).

 

kommentarer


Anbefalte innlegg