Andreas Hegertun Samtalen
Pastor og pinsetalsmann Andreas Hegertun (37) klarer ikke å lukke øynene og late som.

 

Som liten trodde jeg at svarte pensko het «møtesko». Jeg husker at jeg som niåring satt ved siden av en kamerat på søndagsskolen og diskuterte hva slags type slips og blazere som var mest komfortable.

Andreas Hegertun humrer litt, tar en bit av sandwichen med mozzarellaost og skyller ned med smoothie. Alt er kjøpt i Barratt, kaffebaren i inngangspartiet i Filadelfiakirken, menigheten han er født inn i og vokst opp i. Den har forandret seg mye siden lille Andreas satt i benkeradene her med «møtesko» og vurderte blazere.

– Det var litt stivere i Filadelfia da jeg var barn, innrømmer han gladelig.

– Hvordan har oppveksten preget deg?

– Jeg har bare gode minner fra en barndom i Pinsebevegelsen. Som voksen har jeg fått høre mange triste fortellinger om en mørk og redd barndom blant folk som hørte mye endetidsforkynnelse og skremsel, og som opplevde frykten for om man virkelig «var med» eller ikke. Men min barndoms Gud var en trygg og god Gud.

Jeg har bare gode minner fra en barndom i Pinsebevegelsen. Som voksen har jeg fått høre mange triste fortellinger

Andreas Hegertun - pastor i Filadelfiakirken, Oslo og talsmann i Lederrådet

Bror i Den norske kirke

Allerede den gangen, mens barna ennå var små, kunne foreldrene Rigmor og Terje se glimt av hvordan ungene tilpasset seg pinsekulturen.

I dag er Andreas pastor i Filadelfiakirken, Norges største pinsemenighet. Ikke alle av søsknene har gått samme vei.

– Mamma forteller at hun kunne se oss brødrene sitte på et klassisk pinsemøte, hvor det kunne være mye følelser og tungetale. Jeg satt med øynene igjen og tenkte over hva som skjedde, mens min ett år yngre bror satt med engstelige øyne og så rundt seg, sier Andreas.

– Han er i dag i Den norske kirke, blant annet fordi tonen i Pinsebevegelsen ikke passet den han var.

For Andreas føles det som et lite nederlag.

– Ja, i den forstand at jeg ikke tror på at vi skal ha mange forskjellige slags kirker for forskjellige slags mennesker. Jeg tror kirkens ideal skal være å romme alle mennesker gjennom hele livet.

– Er det virkelig mulig å få til?

– Nei, selvfølgelig ikke i praksis. Men det bør være et ideal. Jeg vil aldri slå meg til ro med å skulle bygge en kirke for en spesiell, smal gruppe i samfunnet.

– Du og lillebror, snakker dere om Pinsebevegelsen?

– Ja. Vi kan le av komiske trekk, og vi kan frustreres. Samtidig som vi begge, med hvert vårt språk, har bevart en tydelig kristen tro.

Skjeletter og fossiler

Han snakker sakte. Det virker som om hvert eneste ord går gjennom en kvern, analyseres og vurderes, før de slipper ut av munnen.

Sånn sett passer Andreas Hegertun til karakteristikken som moren satte på ham som liten.

– Du er en tenker, er du ikke?

– Jeg har nok alltid ønsket at ting skal være troverdig. Det finnes de som lett kan leve med at de blir servert et kart i menigheten som ikke stemmer med virkeligheten de opplever.

Det kan ikke Andreas.

– Det er trist med de som har følt at de for å være kristen har måttet tro at jorden er 6.000 år gammel og at vitenskap per definisjon er en motsetning til kristen tro. Jeg føler en dyp forpliktelse for sannheten. Jeg kan ikke lukke øynene og bare late som om man ikke finner gamle skjeletter og fossiler i bakken.

– Forklar?

– Jeg kan ikke late som at alle jeg ber for blir friske. Da er jeg nødt til å forbli sann, og leve ærlig, med de paradoksene som er. Jeg tror på en Gud som skapte, og jeg tror på en Gud som helbreder, samtidig som jeg lever uten å forstå alt ennå, svarer han.

– Men jeg vil aldri løpe unna spørsmål, eller gjøre vitenskap og erfaringer til min fiende. Gud er i alt. Det er Guds vitenskap, og det er Guds verden. Og Gud er sannhet.

«Jeg kan gjøre mennesker rundt meg mindre.»

Andreas Hegertun - pastor i Filadelfiakirken, Oslo og talsmann i Lederrådet

Frontfigur

Den siste tiden har Andreas Hegertuns navn vært å se langt utenfor Filadelfiakirkens vegger. I februar holdt han flere morgenandakter på NRK P1, og i Aftenposten har han engasjert seg i samfunnsdebatten – sist om et tema som abort.

– Du er blitt en slags frontfigur for Pinsebevegelsen?

Han trekker på det.

– Nei…

  • Det var innledningen. Les om hele ukens portrett. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg