Holbek Samtalen
I nesten førti år har Jan Arild Holbek rapportert fra kirker og bedehus. Men det sterkeste møtet har han hatt i sin egen stue.

 

– Selvfølgelig er det diskusjoner og ideologisk uenighet der ute, men først og fremst er det veldig mye godt arbeid som drives rundt om i landets menigheter, slår Vårt Land-profilen Jan Arild Holbek fast.

Førti år

Det er nå nesten førti år siden landets mest erfarne kristenlivs-journalist troppet opp til første arbeidsdag hos avisen Vårt Land. Siden den gang har han rapportert og analysert livet i den fliken av landet vi kaller kristen-Norge. Men hvem er Holbek selv, og hva betyr troen for ham?

Folk er folk

– Jeg husker at Thor Bjarne Bore, som var redaktør da jeg begynte i Vårt Land, tok meg til side og sa at det ikke nødvendigvis var trosstyrkende å arbeide i den kristne pressen. Det hadde han rett i, men heldigvis har ikke jobben min skadet troen min nevneverdig, sier mannen som har delt sitt voksne liv med kona Solveig, tre barn og kirkens homofilidebatt.

– Homofilidebatten har selvfølgelig vært tærende. Men jeg er en lettroende mann som hviler i den klassiske troslæren uten for mye grubling. Folk er folk, og jeg tror jeg har blitt god til å skille mellom Gud og hans menneskelige medhjelpere, sier Holbek.

Heldigvis har ikke jobben min skadet troen min nevneverdig

Jan Arild Holbek - journalist i Vårt Land

Speider

Troen fikk enebarnet Jan Arild inn med morsmelken. Hjemme i Bispeveien i Kristiansand var foreldrene aktive metodister med hjertet i speider-arbeidet.

Unge Holbek fant fort sin plass i speidertroppen, og troen ble raskt en naturlig del av livet.

– Jeg kan ikke tidfeste en dato for når jeg ble en kristen, for troen har alltid vært der, men russetiden ble en viktig fase for meg.

– Snakker vi om en økt bevissthet, eller en radikal åndelig oppvåkning?

– Det var vel mest en økt bevissthet om hvor sentral troen var for meg, og hvilke følger den får for livet,  sier Holbek som fant sine kristne rollemodeller i speiderbevegelsen og i sin syv år eldre fetter, Jens Petter Jørgensen.

Verdens beste

Holbek er ikke blant de mest impulsive i landet, og beskriver seg selv som en rimelig kjedelig kar. For å underbygge påstanden viser han til et langt liv med samme jobb, samme kone, samme tro, samme fotballag og samme menighet.

– Hva betyr menighet for deg?

– Foruten familien er menighetsfellesskapet det viktigste fellesskapet jeg har, og jeg mener rett og slett at jeg er velsignet med verdens beste menighet, sier Holbek i et øyeblikks eufori.

– Jeg er så heldig å få tilhøre en varm og engasjert menighet der det er plass til alle generasjoner, sier Holbek, som siden han kom til Oslo som 20-åring har hatt sitt åndelige hjem i Centralkirken i St. Olavsgate. Her har han tjent metodistmenigheten i et utall posisjoner, og de siste årene har han sittet som leder av menighetsrådet.

Jeg tror jo på kraften i bønn

Jan Arild Holbek - journalist i Vårt Land

Omsorgen

– Et bibelvers som alltid har betydd mye for meg, er ordene i Romerne 14 der det står at «Ingen av oss lever for oss selv, og ingen av oss dør for oss selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren». For meg har menigheten blitt det fellesskapet der jeg kan leve ut dette, sier Holbek og retter på brillene.

– Hvordan ser det ut når man ikke lever for seg selv?

– I vår menighet bruker vi for eksempel mye tid og energi på å hjelpe vår vennskapsmenighet i Liberia. Gjennom året er alle generasjoner i sving med å forberede en årlig stor misjonsmesse som samler inn penger til våre misjonsprosjekter, og på forskjellige måter bry seg om vennene våre i Vest-Afrika.

– Har du selv fått oppleve den omsorgen du beskriver?

– Det sterkeste jeg har opplevd i så måte, var det året kona mi Solveig fikk kreft og vi ikke visste hvordan det skulle gå. Til tider var stua full av blomster og venner som ba og viste omsorg. Det var kanskje det beste og verste året i vårt liv.

– Kona di ble frisk igjen. Var det bønnen som reddet henne?

– Ja, nei, du vet, det er jo så vrient det der om hvorfor Gud ikke griper inn hver gang.

Holbek blir stille og begynner på nytt.

– Jeg tror jo på kraften i bønn og takker Gud og legevitenskapen for at Solveig ble frisk.

Ingen tungetale

– Fetteren din var lenge leder i Oase-bevegelsen. Har du også en karismatisk åre i deg?

Holbek bruker igjen litt tid…

  • Det var innledningen på portrettet med Norges kanskje mest erfarne og kunnskapsrike kristenlivsjournalister. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

kommentarer


Anbefalte innlegg