«Hvordan kan legen være så sikker?» Nærbildet

Hei!

Takk for muligheten til å stille spørsmål. Jeg er en mann i 60-årene som til nå stort sett har vært frisk. Jeg oppdaget nylig en flekk på huden øverst på skulderen min. Ingen smerter, men flekken ble bare større, og heldigvis nevnte jeg det for legen min. Han tok en prøve av den, og jeg har nå vært hos ham igjen og fått svaret; hudkreft.

Jeg fikk totalt sjokk. Fortvilelsen var stor, jeg ble nærmest «lammet» og fikk ikke med meg alt legen sa. Men jeg merket meg det viktigste, han sa at jeg kom til å bli frisk igjen.

Og dette er mitt spørsmål; Hvordan kan han si det? Bare det siste året har jeg fulgt to av mine barndomsvenner til graven, de døde av sin kreftsykdom. Og jeg er garantert ikke alene om å tenke «dødsdom» når jeg hører ordet kreft. Jeg forstår at forskningen stadig går framover, og selvfølgelig håper jeg inderlig at legen min har rett. Likevel undrer det meg veldig at diagnosen «kreft» skal kunne arte seg så vidt forskjellig for to pasienter som i utgangspunktet er nokså like, for eksempel er like gamle.

Kan du si noe om dette?

Hei!

Takk for spørsmålet ditt. Og takk for tilliten du viser ved å fortelle om diagnosen du har fått. Det er lett å forstå at du ble fortvilet da du fikk beskjeden. Jeg håper du opplevde deg ivaretatt av legen din. Å ikke få med seg alt som sies i en slik situasjon, er veldig vanlig. Og du skal ha svært lav terskel for å gå tilbake til legen din og stille spørsmål. Å måtte gjenta informasjon gitt i slike situasjoner, er vi vant til.

Temaet du berører er mer aktuelt enn du kanskje er klar over. Du har rett i at kreftforskningen stadig bringer ny kunnskap, og det i en rasende fart. I takt med dette blir ordet «kreft» egentlig mindre og mindre egnet. Det er rett og slett en enorm sekkebetegnelse, et ord vi bruker for å beskrive veldig mange forskjellige typer sykdom. Alt fra, som i ditt tilfelle, en smertefri flekk i huden, til svulster som i magen kan bli på størrelse med en appelsin, og større enn det, før de oppdages.

Det alle kreftsykdommene har felles, er at et eller annet sted i kroppen begynner noen celler å vokse og dele seg helt ukontrollert. Disse cellene har evne til å invadere vev og organer i nærheten, der de ofte gjør stor skade. Dessuten kan disse kreftcellene transporteres rundt i kroppen med blod eller lymfe, slå seg ned andre steder, og gi dattersvulster (metastaser). Det er da vi snakker om «spredning», og det gjør alltid sykdommen adskillig mer alvorlig.

Men kreft er ikke lenger bare kreft. Iallfall ikke i betydningen «en svært alvorlig sykdom du dør raskt av». Mange reddes. Leukemi (blodkreft) hos barn er et eksempel på en kreftsykdom hvor Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder behandling; på 40 år har overlevelsesprosenten gått fra nærmest 0 til 80 prosent. Det betyr svært mange sparte barneliv. I andre enden av skalaen, med en mye mer dyster statistikk, finner vi dem som får kreft i bukspyttkjertelen. Dette er en aggressiv sykdom, og behandlingsmulighetene er begrenset, selv om noen blir reddet.

Det er dette spennet av sykdommer legen din har i bakhodet når han kommer med din prognose. Jeg kan ikke si noe konkret om din situasjon, men jeg vil tro legen din har lest i svaret på hudprøven at kreftsykdommen din er i en tidlig fase. I tilfelle er det gode sjanser for å få fjernet alt kreftvevet. Noen undersøkelser vil bli gjort for å lete etter spredning. Om man ikke finner dette, er det gode sjanser for å bli frisk. Du blir dermed en «kreftoverlever», som det stadig blir flere av. Ved utgangen av 2014 var det 242.398 menn og kvinner i Norge som hadde hatt kreft eller som levde med sin kreftsykdom. Det var omtrent 77.000 flere enn ved utgangen av år 2004.

Kreft er altså svært mange forskjellige sykdommer. Heldigvis er diagnosen du har fått blant dem med god overlevelse. Det kirurgiske inngrepet ved tidlig oppdaget hudkreft er relativt lite sammenlignet med svære, kompliserte operasjoner man må gjennom ved for eksempel svulst i hjernen.
Samtidig er det viktig å si at opplevelsen av å få en kreftdiagnose ikke behøver å samsvare med størrelsen på svulsten. Det er mentalt krevende å få en kreftdiagnose selv om svulsten er liten og prognosen god. Bruk legen din, snakk om dette!

Og kanskje vil du oppleve å finne en styrke, som så mange kreftpasienter beskriver, deriblant tidligere kreftpasient Kong Harald: «Så godt at vi ikke vet på forhånd hva som skal skje oss. Da spørs det om vi hadde greid å finne den kraften som plutselig er der når noe vondt rammer – og vi på et eller annet vis langsomt må forsøke å reise oss igjen.»

– Bjørg Eline Gjerlaug, lege i primærhelsetjenesten

 

kommentarer