Bønn – eneste brød som metter Disippel
Trenger vi som kirke å be mer, eller er dette bare et ustoppelig mas fra det såkalte bønnefolket?

 

Som tenåring ble jeg «ødelagt» av boken «Jage etter Gud», av Tommy Tenney.

Den handler om at Guds hus er ment å være et sted hvor verden finner ferskt brød som virkelig metter. Vi er ikke kalt til å fortelle eller vite alt om dette brødet, men til å ha reelt brød å tilby; som et bakeri som ikke har plakater om brød, men som har virkelige brød i disken.

Tenney mente bønnen, eller å «jage etter Gud», var måten å fylle huset på.

Tro på oss eller tro på Gud?

Benedicte-MellaNETT

FORFATTER: Benedicte Mella, lærer ved Filadelfia Bibelskole Oslo.

Jeg kan ikke dy meg fra av og til å lure på om vi som kirke tror mest på Gud eller på oss selv. Det var sterke ord. Men la oss ta bønn som en indikator.

Vi har en Gud som ofte sier slikt som: «Søk meg», «vent på meg», «vær stille», «ydmyk dere selv», «rop til meg» og «kom til meg». Krigerkongen David responderte med denne holdningen: «Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt åsyn!» Herre, nå søker jeg ditt åsyn» (Salme 27,8). Enkelt og greit.

Det er rett og slett snakk om å forholde seg til det Gud sier og la han sette premissene. Hvis vi tror på at det han sier er det som teller mest, så gjør vi det.

Hvis vi derimot tenker at det er det vi gjør for ham som er avgjørende, så blir det fort… vel, det vi gjør.

Tror vi mest på Gud eller på oss selv?

Benedicte Mella - lærer ved Filadelfia Bibelskole

Bønnens bivirkninger

Når jeg nå melder meg i rekken av de som maser om bønn, så er det ikke for at vi skal be Gud mer og oftere om å velsigne det vi gjør.

Bønnen har noen bivirkninger som er svært lønnsomme for oss, utover det at den gir mulighet for konkrete bønnesvar. I bønnen får vi helt nytt perspektiv, vi blir renset i våre motiver, og vi mister frykt, stress, sinne, prestasjonsbehov og andre følelser som kladder seg på oss, selv i vårt kristne arbeid. Å tenke at vi ikke trenger å be, blir med dette perspektivet et signal om hovmod i menneskets hjerte. «Jeg har allerede de beste perspektivene, et rent hjerte og tanker som går i ett med Guds ord, så dette går bra?»

Litt dramatisk råder på et punkt Jesus sin egen menighet til å ikke tro at de er rike når de i sannhet er fattige. Ikke tro at de ser, når de i virkeligheten er blinde. «Jeg råder deg at du kjøper av meg… øyensalve» (Åp 3,18).

Vi klarer oss jo fint

Mitt bønneliv har noen likhetstrekk med mitt treningsliv. Jeg har pinlig mange erfaringer av å starte på’n igjen. Det rare er at når jeg er langt fra i en aktiv rytme, kjennes det som om jeg klarer meg så greit uten. Helt til jeg starter opp igjen og merker svetten så altfor fort. Eller til jeg blendes av Guds rene ansikt og ser meg selv i nytt lys. Jammen trengte jeg ikke dette mer enn jeg trodde!

Jeg har bestemt meg for å alltid starte på’n igjen.

Og igjen.

Finne, eller om de bare ville få høre om en levende Gud?

Benedicte Mella - lærer ved Filadelfia Bibelskole

Finne Gud eller høre om Gud

Ved nyttår hørte jeg en tale av en velkjent pastor. Han spurte seg selv og sin kirke sårbart og ærlig ved inngangen til året: «Har vi ferskt brød i dette huset?» Han undret på om mennesker som kom til deres sammenheng ville finne en levende Gud, eller om de bare ville få høre om ham. En slik ransakelse er vond og god. Men har også jeg behov for å sjekke litt?

Heldigvis er det mange, mange som ber.

Masse.

Og jeg tror det er avgjørende for oss som kirke. Likevel kjenner jeg et kall og en lengsel etter å ta på mine egne treningsklær oftere, og la det jeg tror er viktig få konsekvens for tiden og livet mitt. KS

 

kommentarer