Bigirimana fra Burundi Reportasjen
En grusom krig drev familien fra hverandre og spredte dem rundt i verden.

 

Vi hadde det veldig fint i Burundi. Vi manglet ingenting og var opptatt med menighetsbygging og hjelpearbeid. Hadde slekt og venner rundt oss. Så kom den vonde borgerkrigen. Over natta mistet vi alt og ble drevet på flukt. Og bort fra hverandre. I 13 lange år har vi lengtet etter å se hverandre igjen.

Ada Nsengiyumva (41) trekker et langt sukk og drar fram minnene fra da familien i 2003 ble sendt fra flyktningleir i Tanzania til et nytt liv i vinterkalde Levanger i Norge. Tre av brødrene hennes hadde allerede blitt sendt til USA. Adas foreldre ble igjen enda sju år i flyktningleiren. Først i fjor fikk også de komme til USA for å gjenforenes med familien der.

Et håp om at alle kunne møtes igjen, ble gradvis tent.

i flyktet hals over hode

Matunda Bigirimana(24) - fra Drammen

Tårer og takk

14. desember, for mindre enn en måned siden,  falt Ada endelig om halsen på sin mamma og pappa etter 13 lange år med vond atskillelse. Broren Daniel hadde hun ikke sett på 20 år. Gledestårene rant i strie strømmer. Takkebønner ble sendt opp til Gud. En drøm hadde gått i oppfyllelse.

Med seg til North Carolina, der Adas tre brødre med familier og far og mor nå har bosatt seg, tok Ada med seg sine fem barn, Matunda (24), Anna (22), Samuel  (20), Estella (19) og Dorcas (13), for å gjenforenes med familien og feire jul sammen.

– Det ble en ubeskrivelig jul for hele familien. Barna mine hadde verken sett besteforeldrene eller onklene sine siden de var bittesmå. De møtte fettere og kusiner de aldri har truffet før. Vi brukte enhver anledning til å takke Gud for at vi har overlevd krig og flukt, og endelig var sammen igjen, sier Ada til Korsets Seier. Sammen med barna bor hun til daglig midt i Strømsø sentrum i Drammen.

– Vi som ikke har noen slektninger her i Norge, plutselig var det 19 barnebarn rundt samme bord til julemiddag. Det var sterkt, sier Matunda (24), eldste datter og den som husker mest fra barndommen i Afrika.

– Uten Gud hadde dette vært umulig. Det ble en gjenforening i kjærlighet.

– Vi hadde det godt i Burundi. Pappa var pastor, vi hadde et fint hus og gikk på fransk privatskole, forteller Matunda.

LES MER: Vekkelseskampanje i kuleregn.

Sov under trær

– Vi var engasjert i kirke og hjalp foreldreløse barn. Men en dag ble vi hentet fra skolen midt på dagen. Det hadde brutt ut borgerkrig og urolighetene hadde nådd byen vår. Vi flyktet hals over hode.

  • Les resten av reportasjen om familiens gjensynet i USA. Kjøp eAvis her.
  • Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her.

 

 

kommentarer