PASSIVT: Særlig blir det provoserende når forvalteransvaret løftes frem som et av partiets bærende prinsipper samtidig som det reduseres til noe passivt, - til kun å ta vare på skaperverket for kommende generasjoner, skriver Magne Supphellen. På bildet ser vi Knut Arild Hareide sammen med partiets generalsekretær Hilde Frafjord Johnson.

Potensialet KrF forsømte

Hvordan kan det ha seg at så mange KrF-velgere i ­næringslivet har gått over til høyresiden i samme periode som partiet har samarbeidet nettopp med høyrepartiene?

Siden 2013 har KrF samarbeidet med høyresiden i norsk politikk. I samme periode har partiet mistet velgere. Den rådende forklaringen på venstresiden i partiet er at velgerne fikk nok av høyre-politikken.

Velgerundersøkelser i regi av SSB og TV2 indikerer imidlertid at partiet har mistet flest velgere til høyresiden i denne perioden, og at majoriteten av dem som har gått arbeider i næringslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvordan kan det ha seg at så mange KrF-velgere i næringslivet har gått over til høyresiden i samme periode som partiet har samarbeidet nettopp med høyrepartiene?

Jeg kjenner ingen undersøkelser som gir direkte svar på spørsmålet, men jeg vil antyde noen svar med bakgrunn i samtaler over flere år med ansatte, ledere og eiere i norske bedrifter med sympatier for KrF. Hensikten er å bidra til forståelse for hvordan de kan vinnes tilbake.

Det er ingen ting som tyder på at den aktuelle gruppen er mindre opptatt av KrFs kjernesaker enn andre KrF-velgere. De brenner for menneskeverdet, for å hjelpe de svakeste i samfunnet, de brenner for friskolene, kristendommens plass i samfunnet og for en god familiepolitikk, med valgfrihet og gode støtteordninger for barnefamiliene.

De er aktive i lokale menigheter og organisasjoner. Når de likevel forlater KrF, eller vurderer å gjøre det, ser det ut til handle om tre hovedårsaker.

For det første er næringslivsfolk levende opptatt av å skape økonomisk verdier, mens KrF er uforståelig passiv på dette området, selv når resten av landet snakker om de viktige omstillingene og behovet for nyskaping.

For næringslivsfolk med sympati for KrFs verdigrunnlag, er det forstemmende at partiet i økende grad fremstår som et rent fordelingsparti på linje med SV eller MDG.

Særlig blir det provoserende når forvalteransvaret løftes frem som et av partiets bærende prinsipper samtidig som det reduseres til noe passivt, - til kun å ta vare på skaperverket for kommende generasjoner.

For næringslivsfolk med sans for et kristent verdigrunnlag, handler forvaltning minst like mye om nyskaping og vekst.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De er bevisste på at denne aktive dimensjonen er sentral både i den bibelske forståelsen av forvaltning og i arven etter Hans Nielsen Hauge, Norgeshistoriens største seriegründer.

For det andre sliter denne gruppen med å få øye på strategien for partiet. De ser et parti som lenge har famlet med å finne fokus og som i liten grad makter å sette agenda. Man tviler på om KrFs organisasjon er profesjonell og slagkraftig nok, og evalueringen av forrige valgkamp blir en sterk bekreftelse på at mistanken er riktig.

Næringslivsfolk står med begge beina i tøff konkurranse hver eneste dag. De vet at lite oppnås uten en tydelig strategi og en handlekraftig organisasjon, og mister lett troen på virksomheter som ikke har disse sakene i orden.

For det tredje er det få, om noen, næringslivsfolk å identifisere seg med i sentrale posisjoner i KrF. Bortsett fra Hareide selv, som har vært lite opptatt av næringspolitikk til tross for erfaring fra Schibsted, er det ingen av stortingsrepresentantene som har næringslivsbakgrunn. Ingen av dem viser forståelse for næringslivets problemer eller markerer seg positivt i slike saker.

Heller ingen i sentralstyret eller blant Hareides rådgivere har næringslivsbakgrunn. Selv blant de 12 ansatte på landskontoret, er det vanskelig å finne folk med næringslivserfaring. Er det rart næringslivsfolk finner seg andre partier?

Hva kan gjøres for å vinne dem tilbake? Svaret ligger i de nevnte årsaksfaktorene. Stikkordene er profesjonalisering av strategiarbeidet, systematisk politisk innovasjon med forankring i strategien, en langt mer slagkraftig og profesjonell organisasjon, og en revisjon/oppgradering av forvalterbegrepet.

Hvis vi i tillegg kan få inn erfarne næringslivsfolk i sentralstyret og på kandidatlistene til neste stortingsvalg, er mye vunnet. Det er fullt mulig å få dette til før stortingsvalget i 2021. Tar partiet utfordringen?

Les også
Ikke bare to, men tre reelle valg for KrF
Les også
Det er ennå ikke for sent å snu mot venstre
Les også
Slik vil Bollestad samle KrF etter veivalget
Les også
Derfor vil KrFs unge regjere med Erna
Les også
«Det som betyr noe» – for Knut Arild Hareide